"Ingen er perfekt, verden er ikke perfekt. Men ved å gjøre det beste ut av det man har og den man er,

og innrømme sine feil, da begynner man på nytt. Og det er beviset på at man kanskje har blitt klokere enn man var før"...

FREDAG 30. SEPTEMBER

Det er fredda`n!

Så har vi vært uten TV siden onsdag, og egentlig var ikke det så ille som jeg hadde trodd! Men nå står det altså en ny her, og vi er tilbake til nåtiden på et blunk. Onsdag før TV`n gikk helt i svart, rakk jeg å få med meg "Valpekullet" på NRK. Jeg ble litt overrasket over hvordan ting ble gjort, det må jeg si... Det første jeg reagerte på var at tispa nesten ikke fikk røre valpene sine med det samme de var født og at de ble tatt rett fra henne, navlestrengen ble klippet av oppdretter og det var også hun som tørket dem før de ble lagt til moren. Hundemora virket forresten ganske uinteressert, syns jeg. Men hun fikk jo nesten ikke borti dem før de ble lagt til for å suge melk, og det var merkelig, syns jeg. At de tar unna morkakene hvis det er mange, er så sin sak, men dette var helt rart å se på! En annen ting jeg reagerte på var forsøket på å få liv i den slappe, livløse valpen. Om filmen var klippet, eller om de virkelig gav opp så fort , det vet ikke jeg. Og den "slenginga" av valpen kunne da umulig ha noen effekt, for det må da være mye kraftigere? Jeg er ingen ekspert, men dette syns jeg var snodig...

 Akkurat det samme skjedde da "Emilsen" her ble født, han var slapp, pustet ikke og hadde en merkelig gråfarge. Hvis vi hadde gitt opp så fort, så hadde han nok ikke vært her i dag. Jeg vet ikke hvor lenge vi holdt på med "slenging", massering og munn-til-munn, men det var nok så lenge. Og mens jeg holdt på med det, ble det født en til, men vi ga ikke opp. Så det var godt vi var to. Det var på nære nippet at vi ga oss, men plutselig kom det et lite klynk, fargen på nese og munn forandret seg og han pustet! Ja, og i dag har han vært på fjelltur:

Emil på Grytskogsetra - 30.09.11

TORSDAG 29. SEPTEMBER

Litt av hvert

Sola har skint fra skyfri himmel fra morgen til kveld og energien holder på å komme tilbake. Derfor startet jeg dagen med støvsuger, bøtte, kost og såpevann! Det er så borti natta skittent både ute og inne etter alt regnet, og hundene ser rett og slett ikke ut... Så det er jammen bra at ryggen min har gått seg til! Etter vaskeseremonien ble det en tur med hundene i det fine høstværet. Men vått var det over alt, så vi måtte ta dem med ned i elva for å få vekk det verste før vi blåste dem tørre når vi kom hjem. Kjekt med "naturlig badekar" langs veien!

Nå har vi vært uten TV et par dager, den vi har er ikke mer enn ca. 3 år gammel, men har altså sagt takk for seg. Men i dag kom det et blad fra Expert i posten, med mange fine tilbud på TV-apparater:) Vi fant et som vi ville ha, og så bar det til Surnadal for å kjøpe et fra katalogen. Men, og det syns jeg er for dårlig: De hadde ikke den TV`n i butikken, for som de sa, så hadde de ikke "brydd seg om å ta dem inn"! Så der ble vi lurt, og har fortsatt ingen TV. Men i morgen er atter en dag, så da blir det vel ei råd... 

I helga må vi også klare oss uten bil, da leiebilen vi har må leveres tilbake i morgen. Og jeg tror det blir en skikkelig budsjett-sprekk denne måneden, gitt. Reparasjonen av "gammelvraket" kommer seg på 6 - 7000.- kroner! Og med TV-kjøp på toppen, så blir det ganske mange kroner!  Vi får vel belage oss på vassgraut ei stund fremover:) Og det var alt for denne gang. God natt!

Bilder fra i dag:

ONSDAG 28. SEPTEMBER

Regn og ruskevær...

                   

Ikke på langt nær så fint høstvær i dag som i går. Det har stort sett regnet hele dagen, noe både hundene og gulvene bærer preg av! Og nok en gang er jeg evig takknemlig for hundeblåser`n. Makan til super oppfinnelse skal man lete lenge etter. I dag har ikke jeg vært på noen tur, men hundene har fått noen små promenader i nærmiljøet sammen med Arnstein, og ser ut til å være fornøyde med det.

Ryggen er ikke bra i dag heller, men bedre. Har gått sånn i over ei uke nå og begynner å bli sånn passelig lei... Jeg har oppholdt meg innendørs stort sett i hele dag og så har vi kost oss med god middag - stekt laks med poteter, grønnsaker og rømmesmør. Det var godt, det. Og restene fra dagens middag toppet hundeskålene i kveld. Det så ut som det ble satt pris på. Ja, for her får hundene middagsrester av og til. Jeg ser ikke noe galt i det, jeg. En ting gir vi aldri, og det er beinrester. Det tør jeg ikke, men ellers får de både poteter, saus, og rester av kjøtt, fisk og fugl en og annen gang (uten bein, vel og merke). Ja, de får til og med brød med leverpostei noen ganger.

Ellers har jeg hatt et par trivelige telefonsamtaler fra valpekjøpere i kveld, og det setter jeg pris på. 2 av dem vil faktisk ha enda en valp fra oss, så det får jeg sette på plusskontoen og være glad og stolt av. Vi får bare håpe vi klarer å oppfylle ønskene deres da. Cizzi skal vi prøve å parre igjen på neste løpetid, og sannelig har vi begynt å planlegge et kull på Pepsi også:))) Så hvis vi er riktig, riktig heldige, noe vi bare må ha tro på, så blir det altså et Landseer-kull først og deretter Berner-kull. Vi fortsetter altså å holde fingrene krysset!

Det var alt for i dag, ha en fortreffelig aften! 

Stekt laks med poteter, grønnsaker og rømmesmør - mmm...

Haha, dette forklarer en god del!

TIRSDAG 27. SEPTEMBER

Det gjelder å ikke gi opp!

Det skal ikke være lett! Vi hadde gledet oss voldsomt til et nytt kull med Berner-valper, planlagt alt til den minste detalj, og vi trodde at det skulle gå like lett denne gangen som sist! Sånn ble det altså ikke. Vi startet med å kjøre til Frei for å treffe Nero på fredagen. Da ville Cizzi ikke, så vi returnerte og tok samme tur på lørdag, med samme nedslående resultat!  Hun freste! Midt oppi det hele fikk vi store problemer med bilen. Etter at vi hadde levert Cizzi på Meisingset på lørdag ettermiddag, fikk vi en melding på telefonen fra Kikki om at det var noe galt med det høyre bakhjulet vårt. Og det stemte i aller høyeste grad. Da vi gikk ut og tok hjulet i nærmere ettersyn, så vi at det var noe som var fryktelig galt! Det var skjevt og sto rett ut i lufta, for å si det på en enkel måte. Det virket som om vi var i ferd med å miste hjulet, og det var selvsagt ikke så bra!  Arnstein stoppet, tok fram jekken og fikk rettet opp hjulet så vi kunne kjøre videre. Men da vi kom på ferja, sa mannskapet i fra om at det var noe galt med bakhjulet vårt og da vi gikk ut for å se, så var det like ille... Vi måtte trille hjem i 20 km/t med nødblinken på, og vi var veldig glade for at vi i det hele tatt kom oss hjem med liv og helse i behold!

Søndag hadde vi altså ingen bil, og gikk dermed glipp av en eventuell parring. Mandag ble "gammelvraket" satt på verksted, og vi fikk oss leiebil! Som om det skulle hjelpe... Jeg ble hjemme med Pepsi, Emil og en vond rygg mens Arnstein kjørte av gårde for et nytt stevnemøte. Denne gangen foregikk alt hjemme på plena hos Kennel Tiviniro, men Cizzi var stadig like uvillig! Så hva som gikk galt denne gang, vet ikke jeg. Sånn er det vel bare.... Vi satser på bedre lykke neste gang og sier takk til Wenche og Nero og takk for hjelpen til dere som stilte opp:)) 

Leiebil - Peugeot Partner:)

Meisingsetvågen - vakkert!

Tirsdag er vi tilbake til normalen - tur i marka!

Utsikt over Todalsfjorden!

Fin utsikt!

Emil

Pepsi

En vakker høstdag:)

TORSDAG 22. SEPTEMBER

Flere bursdagsbarn og litt til!

I går fikk vi bilder av to bursdagsbarn til, nemlig Melle og Enya som bor i Trondheim. Det går bare fint med dem, og tilbakemeldingene er gode. Tone går nå tur alene med begge og Melle er "sjefen" av de to:) Det er hun som er først ut døra, hun som hilser først på andre hunder osv. Veldig kjekt å høre at en omplassering kan gå helt fint og smertefritt for seg.

Cizzi har nå kommet til dag 14 i løpetida, og har til nå glefset og knurret på tilnærmelser. I dag er jeg hjemme alene med mor og sønn, og hun er adskillig mere blidspent! Forrige gang ble hun paret på dag 15 og dag 16, så hun følger vel skjemaet til punkt og prikke, den godeste Cizzi... Så i morgen kjører vi til Frei, så hun får treffe Nero. Da får det bære eller briste, og vi kan ikke gjøre annet enn å krysse fingrene. Vi må ta alle 3 med oss i bilen, men har bare 2 bur, så det må bli en som sitter løs da. Ann Elin har sagt at hun kan passe Emil, men det blir så mye kjøring att og fram, og Arnstein, som først skal tur-retur Trondheim, får sikkert nok bilkjøring likevel! Fortsettelse følger...

 

Melle og Enya: "Vi er to små fine damer"...

ONSDAG 21. SEPTEMBER

Flisespikkeri!

Rasistiske godteriposer? Nei, det ser ut til at alt er i orden her!

Nå er det skikkelig høst, men sol og fint vær, og da skal man ikke klage! I dag var det ingen annen råd enn at Arnstein tok Cizzi med seg da han kjørte til Trondheim. Jeg kom meg nesten ikke opp i morrest på grunn av vond rygg, og med en høyløpsk tispe og en elskovssyk hannhund å passe på, fant vi ut at sånn måtte vi gjøre det i dag. Jeg er oppegående, men bare så vidt... må passe på bevegelsene, ellers kjennes det ut som jeg får en kniv i ryggen og det er vondt! Det pleier å vare noen dager, dette, så jeg får bare ta det litte grann rolig. Rene sykehjemmet, jeg skulle vel ha hatt meg en rullator, kanskje:) Nei, en kan ikke gi seg så lett. Men jeg skal innrømme at det var godt med et pusterom nå, uten mas og pes! Formiddagen har vært rolig, de to som er hjemme har ligget rett ut stort sett helt siden Arnstein og Cizzi dro. Det var sikkert godt for henne med en liten pause også. Det skal bli spennende å se om det er noen fremgang i løpetiden når hun kommer tilbake. I går var hun ikke mottakelig for noen form for kurtise:) Planen er å ta en tur til Nero i morgen kveld, men vi får se hvordan damen blir... Det er ikke lengre biten enn at vi kjører tur-retur, så om vi kommer for tidlig, så er det jo bare å prøve igjen neste dag.

Et lite avbrekk fra go-lukta...!

Pepsi syns også det er ok med en pause, tror jeg!

MANDAG 19. SEPTEMBER

GRATULERER MED 1-ÅRSDAGEN TIL E-KULLET!

EMILIO

ENRICO CARUSO:)

ELITA

ELAYZA

ENZO FERRARI HAR FEIRET MED STIL - MED BÅDE HATT OG KAKE!

      

Som seg hør og bør, så vanket det litt ekstra godt i dag. På menyen sto grillpølser fra Gilde og hundepølse toppet med litt rømme:))

SØNDAG 18. SEPTEMBER

Caspario`s Elvira, født 19.09.10 - død 17.09.11

Elvira fikk ikke oppleve 1-årsdagen sin. Hun hadde en svulst i en nakkevirvel, noe som påvirket bevegelsene og gjorde henne ustø. Svulsten vokste og var risikabel å fjerne, og prognosene var ikke bra. Så i går fikk hun slippe. Utrolig trist, og vi tenker på Mariane og Reidar i dag...

   

LØRDAG 17. SEPTEMBER

Sol og blå himmel!

Emil og mor Cizzi:)

TORSDAG 15. SEPTEMBER

Løpetid, regn og vond rygg

Dagen startet greit, jeg skulle ta en runde med støvsuger`n mens vi ventet på at Cizzi skulle komme. Jeg var ferdig med hele huset, og skulle sette støvsugeren bort da det sa "klikk" i korsryggen. Etter det har jeg gått som en krok, og rører jeg meg, så er det så vondt at tårene spruter! Dette passa meg egentlig dårlig nå, det blir en ganske aktiv periode framover, men hva skal man gjøre da? Ta tiden til hjelp og knaske smertestillende, det er vel det eneste som hjelper... Blir så lei, altså!

Og det regner fortsatt, i store mengder. Vi får snart svømmehud mellom tærne:) Men i følge værmeldingen, skal det visst bli litt bedre fra i morgen og i dagene som kommer. Like greit det, med 3 skinnblaute hunder, som må tørkes og blåses etter hver eneste tur utendørs!

Cizzi ankom med stil med ferja klokka kvart på 5 i ettermiddag. Arnstein var over fjorden og henta henne, og gjensynsgleden var vissnok stor! Og da hun møtte sin sønn Emil gikk det svært så greit for seg, og det gjorde det også med Pepsi. De to damene har "diskutert" litt tidligere om hvem det egentlig er som er sjefen av de to, men Cizzi har gått av med seier`n og Pepsi er mjuk som smør nå, gitt! Veldig nysgjerrig og vil leike med Cizzi, men ikke antydning til noe tull! Cizzi på sin side er ikke så veldig interessert i leik, det er kosing og kløing som står i høysetet der!  Bare noen klør henne bak øret, så er hun fornøyd! Nå ligger alle 3 rundt meg her mens jeg skriver, og foreløpig har det ikke vært antydning til noen "voldtekt" fra den unge sønns side, selv om han er meget interessert i bakenden på sin mor!!! Det blir vel verre etter som dagene skrider frem, tenker jeg. Men den tid, den sorg - vi skal nok passe på!

Og mens jeg er i gang, under her har jeg satt inn et bilde av Enrico Caruso, han er en vakker gutt, altså! "Valpene" nærmer seg året, og de er snille og greie familiemedlemmer, etter tilbakemeldingene å dømme. Emil er fortsatt minst av gutta, LITT større enn sin mor nå, men hodet er mye breiere og en kan godt se at han er ekte gutt:) Kanskje han blir, Emilsen også, bare han får litt tid på seg:) Snill og rolig er han i alle fall, og da er vi fornøyde. Alle kan ikke være stjerner, men alle kan vi skinne:)))

Det var alt for denne gang, i morgen er atter en dag. Nå skal jeg lese Unni Lindell, den 2. boka på kort tid. Jeg fikk sansen for henne!

God natt - god natt!

Cizzi - The one and only!

Vakre Caruso, snart 1 år gammel:)

Sengelektyren!

ONSDAG 14. SEPTEMBER

Vann, vann, vann...

Det regner og det regner og det regner! Det er vann over alt, så jeg kunne tenkt meg en dag eller tre med oppholdsvær nå, faktisk. Det er greit med litt regn, men alt med måte, liksom! Hundene er snåle når det gjelder vann. Når vi er ute, ser det ikke ut som det er så nøye med vannkvaliteten, alt kan drikkes og/eller bades i. Inne, derimot, er de svært så fisefine. Det vannet som er i skålene skal være friskt og rent og rett fra springen, ellers griner de på nesen av det. Snodige greier... Jeg er også nøye på vannet. Her vi bor nå, er det brønnvann og det er brunt og lukter rust... Og jeg som pleier å drikke mye vann, kjøper nå på flaske, for det er ikke godt det som er i springen... Og nå, med all nedbøren som er, tenker jeg også på E-coli... Enda en ting å glede seg til når vi flytter herfra, kaldt og godt vann rett i glasset!

Ikke så nøye med vannkvaliteten utendørs!

Dagen i dag har gått i "slow motion", både på grunn av været og på grunn av en vond ankel, jeg begynner visst å knake i sammenføyningene! Jaja, det blir sikkert likar i morra. Og da inntar Cizzi heimen, med løpetid og alt som det fører med seg av pes og mas og syt. Det er vel ingen annen råd enn å skille dem ad med grinder og lufte dem hver for seg, bite tennene sammen og vente til det er over! Cizzi blir her til vi har vært på parringstur til Nero, og jeg er så spent, så spent på om det klaffer. Vi får håpe det går like greit og enkelt som forrige gang. Cizzi er jo ingen jomfru lenger, og Nero en ganske ung, men erfaren herremann, så vi krysser alt vi har!

Nå skal jeg snart rigge meg til i sofaen med knekkebrød og te, kikke på TV ei stund før jeg må finne senga og lade opp til de kommende dagene. I dag fikk jeg forresten "Rotmo`s Omelett Spesial", og den er god, altså! Jeg har prøvd å lage den jeg også, men har gitt opp, jeg får den ikke til sånn som den skal være... Veldig god, og litt sunn også? Jeg dropper gjerne middagen, og bytter den ut med omelett, nam-nam!

"Rotmo`s Omelett Spesial"

TIRSDAG 13. SEPTEMBER

"Kjemp for alt hva du har kjært"...

Til minne om tragedien 22. juli 2011

Det er ikke lett å begynne å skrive igjen etter en lang pause. Juni, juli og august står tomme, det har ikke vært noen trivelige måneder, og derfor har ikke skrivelysten vært så overveldende... Men nå kjenner jeg at det begynner å bli lettere, og ordene vil igjen ut! Nå skal jeg ikke legge ut i det vide og brede om verken det ene eller andre, men den 1. juli sto vi der plutselig og var husløse, og det var ikke så enkelt, for å si det forsiktig. Verden gikk i svart, og vi var inne på tanken om å omplassere hundene for at de skulle få det de trengte, noe jeg/vi ikke var i stand til å gi dem på det tidspunktet da verden raste sammen. Dette er ingen enkel historie, det er flere parter involvert, men jeg syns det var spesielt tungt, da jeg faktisk var en utenforstående på mange måter i den konflikten som oppsto. Jeg har alltid sagt, og sier det igjen: penger er roten til alt ondt, og noen går over lik når det er snakk om penger. Ennå vet vi ikke hvordan denne konflikten vil ende, men det viktigste er at vi klarte oss gjennom stormen, uten at helsa fikk alt for store skader og uten at ekteskapet sprakk!

Hadde det ikke vært for at jeg pratet med mine barn og et par-tre "spesielt utvalgte" underveis, som gav oppmuntring og trøst (takk til dere) , så vet jeg ikke hvor dette ville ha endt! For å gjøre en lang historie kort, først den 8. juli fikk vi leie en bolig her i Surnadal, og vi kunne kjøre pikkpakket vårt hit i full fart. Det var en kjenning av Arnstein som tipset oss om dette huset, og så fikk vi i det minste tak over hodet og hundene (som er en stor del av livet) fikk bli hos oss, hvor de hører hjemme:) Noen hjemmefølelse eller trivsel har ingen av oss kjent etter at vi flyttet hit. Det sosiale livet har begrenset seg til telefonsamtaler og e-poster de siste par månedene. Jeg gleder meg veldig til å flytte til nytt hus, og til "hjemlige trakter". Og ikke minst, det føles godt å kunne si at jeg er huseier igjen! Jeg gleder med til å få kontakt med kjente og kjære, og ikke minst mine barn og barnebarn, som jeg har savnet så lenge! Og så vil jeg gjerne si, at det KAN faktisk oppstå situasjoner i livet som ikke er allmenn kjent, men som gjør at en omplassering ER det beste for hunden... Ikke vær så snar til å dømme. Heldigvis og takk og pris, så slapp vi det, men det var på hengende håret! Og dette var noe vi ikke kunne ha forutsett. Vel, det var den historien, og i dag føler jeg meg sterk og klar til fortsettelsen!

Alt er nyoppusset, bare å flytte rett inn!

Fint kjøkken:)

Nauståfossen i all sin prakt!

Vi har vært i et slags "vente-dvale-modus" de siste månedene, men noen fine turer har vi da hatt også denne sommeren. Jeg har vært en tur til Namsskogan familiepark med barn og barnebarn, blant annet. Da var Arnstein hjemme og var "hundevakt". Ellers har vi gått i skog og mark med Pepsi og Emil, noe som er medisin både for kropp og sjel! Nauståfossen og "elvepromenaden" er kjente stier, men vi har også gått andre turer, som vi har hentet fra boka "Turer i Surnadal". Det er et hav av muligheter i så måte her, så det er positivt. Pepsi har vært litt sjaber i sommer, hun fikk en kul rett før vi flyttet, og hun ble operert og kulen fjernet. Ei stund fryktet vi (og veterinæren) at det var en kreftkul, noe som senere viste seg å være feil. Pepsi var en utrolig tålmodig pasient, og dyrlegen kalte henne "en vidunderlig snill hund". Stakkar, det var nok godt da stingene ble tatt og alle bandasjer ble fjernet!  Og det beste var nok å få tatt seg et bad igjen!

Bading i krystallklart vann i elva Søya.

I august mnd hadde vi en feriegjest på besøk, nemlig Elita fra E-kullet vårt. Den 2-beinte familien var på sydentur og vi fikk æren av å passe henne i 14 dager! Veldig lett å ha med og gjøre, og hun ble raskt godtatt av Emil og Pepsi. Elita og Pepsi var vel de to som raskest fant tonen og leken gikk forholdsvis jevnt og trutt mens hun var her:) Trivelig besøk var det!

Elita, Emil og Pepsi!

Og bortsett fra det, så har fòrtispa vår Enya, flyttet til Trondheim. Der bor hun nå sammen med Tone, Einar, Sara, Marion og sin kullsøster Elle Melle på Jakobsli, og trives godt med det. Fint for oss også det, så får vi henne i nærheten! Tone sier at hun er ei grei og veldig kosete jente, som kommer seg for hver dag som går. Melle er "sjefen", men Enya ser ut til å ha funnet seg til rette:) Takk til Tone og Einar! Gleder oss til turer sammen med dere når vi kommer litt nærmere hverandre!

Caspario`s Enya, 11 mnd.

Enya og Melle, 11 mnd.

Helt til slutt i dagens skriblerier må jeg ta med at Cizzi har kommet i løpetid, og vi planlegger sex-reise med henne den 21. - 22. og 23. september. Vi henter henne førstkommende torsdag, så får vi se hvordan dette ender. Kunne gjerne tenkt meg at alt klaffet nå, og at F-kullet blir født utpå vinteren. Vi krysser alt som krysses kan og håper at Cizzi og Nero finner tonen når de treffes:)

   

Det får bli alt for i dag, fortsettelse følger. Nå er jeg i gang!