"Selv om du så har lidd skipbrudd både en og flere ganger i ditt liv,

så betyr ikke det noe så lenge du har svømmeferdighetene i behold".

NOVEMBER 2010

Tirsdag 23. november

Tilbakeblikk og små funderinger...

Det er stille i heimen... Siste valpen, Enzo Ferrari, reiste på søndag. Trist, men samtidig er jeg så glad for at alle har fått gode hjem. Og jeg svever litt på en rosa sky nå, jeg skal innrømme det... Jeg håper og tror at alt arbeidet vi la ned i de 9 ukene sammen med valpene, har gitt resultater. Det var ikke slitsomt i det hele tatt dette, bare glede! Parringen foregikk etter "naturmetoden", ingen tvang eller kunstig befruktning, det liker vi! Cizzi må vel karakteriseres som den perfekte mor, enda dette var hennes første kull. Ingen problemer av noe slag med henne, hun ble ikke en gang sår på pattene etter "piraya-gjengen", og de fikk morsmelk helt til en av de siste dagene før levering! Store og små labba rett inn i valpekassa/valperommet til henne, selv mens hun lå og diet. Hun var utrolig flink, og det var rent og pent i valpekassa til en hver tid, Cizzi ordnet opp. Valpene var veldig rolige hele veien, innimellom måltidene var det ikke en lyd. Det var først når de oppdaga livet utenfor valperommet, at vi fikk høre stemmeprakten deres. For de ville ut og gav ettertrykkelig beskjed om det! 4 uker gamle begynte de å få være ute, først på bar bakke, seinere stiftet de bekjentskap med snø, uten at det bød på problemer. Det var skøy! Valperommet ble utvidet, og de brukte gang og kjøkken i tillegg. Vi tok dem med på bilturer og småturer, og bratte bakker var ingen hindring. En sprek og glad gjeng var det. Dusjing og sjamponering gikk også som en drøm, og vi badet alle 8 samme kveld. De sto som noen lys i badekaret, og ble så fine, så... Alt jeg har skrevet her, er sikkert hverdagskost for de som har ett eller flere kull i året, men for oss, som har ventet i 4 år på endelig å lykkes, er det stort! Så bær over med meg:)

Jeg må også få nevne Pepsi. Hun måtte vente ei stund før Cizzi godtok at hun var sammen med valpene, men etter hvert ble hun bare kalt "tante Sofie". (Kari, du hadde rett)! Valpene klatret på henne, rev henne i hale og ører, og hun var like blid! Den videre jobben har vi nå overlatt til de nye eierne, og det har kommet en del positive tilbakemeldinger alt. Som f.eks. "Det er herlig med trygge valper, for når de har kvelda så gjør det ingenting om jeg pusler litt rundt dem. Knapt de leer på øyet om jeg rydder:) Herlig". "Han er kjempegrei og har ikke tissa eller bæsja inne. Vi storkose oss og han e døkti, lishguten". "Hun er helskjønn og vi er så glad i henne. Takk nok en gang for den deilige jenta"! "Vi har verdens fineste, snilleste, beste Melle"...

Vi ser frem til å følge med dere, og håper vi treffer mange av dere på utstillingen på Sunndalsøra i april! Hvis det går sånn som vi tror, så kommer alle, bortsett fra Elvira, som bor langt unna. Kanskje tar dere en tur likevel, vi har plass til dere! Det hadde vært moro, og blitt rene slektstreffet! Pappa Kaizer stiller vel i veteranklasse for første gang da, og kanskje mamma Cizzi blir påmeldt også! Gleder oss:)

Vi har altså hatt ei veldig fin tid. Likevel skal jeg nevne en del ting som jeg ikke opplever som så veldig positivt... Vi har som sagt hatt mange og koselige besøk gjennom denne tida, og det gleder oss. Litt skuffet er vi nå likevel, over dem vi helt sikkert trodde ville ta en tur og besøke oss, men som glimret med sitt fravær... Og det er ganske avslørende at enkelte ikke en gang nedverdiger seg til å sende oss en bitte-liten gratulasjon... Det er, som jeg har sagt før, en kunst å glede seg på andres vegne. Jeg tror jeg kan si med hånden på hjertet, at dette er noe jeg har lært meg med tiden! Uansett hvilken "side" man kommer fra, det er HUNDENE det handler om, ikke sant?

NUCH Kaizer Kompis avHiselfoss

Onsdag 17. november

En nydelig vinterdag

Vi må benytte anledningen til å fotografere valper mens de enda er her... De 5 som er igjen, reiser på løpende bånd ganske snart: Enya og Caruso drar på fredag, Elita på lørdag og Ferrari på søndag... Å huffa meg som jeg gruer meg! Emilio er fortsatt på søken etter et perfekt hjem. Han er bare så herlig, og veldig spesiell, særlig fordi han holdt på å dø rett etter fødselen. Men han har et spesielt uttrykk også, syns jeg, og er av de mørke, skjønne! Så det blir ikke lett å ta farvel med den karen, tror jeg... Enya har fått seg fòrvert, og det kunne jo ikke blitt bedre, da. Margrethe, som bor på Skogn har vi kjent noen år, og hun har Bernertispa Mossa fra før. Hun passet både Pepsi og Brutus for oss i sommer, så Enya kommer til en Berner-elsker, og det var ingen tvil da vi fikk forespørsel fra henne. Jeg tror vi tenkte oss om i ca. 2 minutter:)

I dag har det vært sol og nydelig vintervær, så vi tok valpene med oss oppover åkeren rett ovenfor huset her. Det er jo litt snø i bakkene, men det var ikke noe problem for denne gjengen, nei!  Det var full fart fra første stund, og de tok seg lett opp bakken, selv om de hadde snø til oppunder magen! Bildene fra dagen kommer her (må bare si at ikke alle er like lett å fotografere):

Snø og sol på "Strengen"

   

Emilio i farta, og i et rolig øyeblikk:)

"Klumpen", Enzo Ferrari:)

Elita og Ferrari i oppoverbakke!

Caruso, vakker gutt!

"Har funnet meg en pinne"!

"Klumpen" igjen:)

Snø er toppen!

Vi kom oss opp hele bakken, lett som ingenting!

En tankefull Enya?

Tjo-hei, her kommer jeg!

Er jeg ikke pen, eller?

Enrico Caruso...

Emilio under blå himmel!

Vi følger etter sjefen!!!

En ekte go-klump!

Tirsdag 16. november

Og så var de bare 5...

Lørdag reiste de tre første av "barna våre" til sine nye hjem, tårene trillet og det er bare så trist når de drar... Men jeg er ikke i tvil om at vi har funnet gode hjem til dem, og vi visste jo at dagen for å forlate "bardomshjemmet" skulle komme... Helt fantastisk trivelige eiere har de fått, og tilbakemeldingene er så positive at det blir rent rørende for enkle "kjøkkenoppdrettere" som oss! Setninger som: "Hun er bare det skjønneste jeg vet om og hun har et herlig gemytt" får lett fram klumpen i halsen. Og samtidig tillater vi oss å være litt stolte over disse valpene også, for det er vel lov, det? Jeg lager egne sider til dem etter hvert som de reiser, så i dag er sidene til Elle Melle, Elvira og Elayza ferdige. Og vi håper på bilder fra dere etter hvert!

I dag har vi hatt med oss de 5 som er igjen ned på Søysetøra nok en gang. Bilkjøring virker helt ok, og uteliv er toppen. De farer  til alle kanter og det er ganske bra fart på dem nå, så jeg syns i grunnen at å holde styr på 5 stk, holder! Noen av dem var nede ved sjøkanten og vasset også, faktisk. Men å få til bra bilder av den gjengen der, det er litt av en utfordring. Noen ble det da likevel:

Elita i snøen

Elita i strandkanten

Vi har ikke vannskrekk, vi!

Emilio linselus!

Caruso i snøen

Møte i Bernerklubben?

Caruso igjen...

Enya og Caruso, radarpar!

En prat over gjerdet!

Enya

Enya i et litt rolig øyeblikk:)

Onsdag 10. november

Vinterbilder

Tiden går... Mange har vært innom og hilst på valpene, og de blir tøffere og tøffere utendørs. Snø er toppen! Vi har hatt dem med på en liten biltur og da dro vi ned på stranda her, til Søysetøra. Det var spennende, og ingen av dem syntes det var skummelt å kjøre bil heller. Dagene er hektiske og tiden går så fort, så fort... I dag har "farmor" vært på besøk og det var veldig trivelig. Hun hjalp til med å bære valper ut og inn og de fikk kose seg ute i snøen en stund. I morgen kommer dyrlegen hit for å ID-merke, vaksinere og skrive helseattester. Det nærmer seg levering, lørdag reiser Elvira, Elle Melle og Elayza... Så fredag skal vi ta 8 ukersbilder og bade valper så de er rene og pene når de blir hentet av sine nye familier... Jeg gruer meg, men vet at de kommer til å få det bra i sine nye hjem. Og jeg vet noen som gleder seg, det er en god trøst. Bilder fra de 3 siste dagene:

I dag har vi hatt koselig besøk av "farmor" Tone!

På tur til Søysetøra, 9. november:

8. november: Det har kommet snø.... jippiiii!

Torsdag 4. november

Tiden går og går...

Tiden går i fra meg! Jeg har begynt å tenke på at det ikke er lenge til vi må levere valpene fra oss, og det er ikke fritt for at jeg gruer meg! En av valpene skal være her til den er 9 uker, og vi har fortsatt et par hanner ledige, men jeg regner med at vi finner gode hjem til dem også. Fòrvert til Enja har vi ikke funnet heller, da vi vil ha henne ganske nært, så jeg er spent på om vi finner noen snille mennesker som kan gi henne et godt hjem. Det har vært utrolig mange rare henvendelser, helt bortkasta å sitte i telefonen på timevis og svare på spørsmål, og så oppdage at de som ringer kun er på "fisketur" eller ikke er seriøse i det hele tatt... Og jeg har ikke tallet på alle som aller først spør om pris... Ja, vi har hørt mye i denne valpetida, og enda har ikke ørene ramla av! Valpene er mer aktive nå, og når de kommer ut blir det fart og spenning! De har vent seg til å være ute, og hylekoret setter i gang så fort vi bærer dem inn igjen. Og de bruker stadig mer plass rundt i huset. Kjøkkenet er fullt, så det er en kunst å lage mat for tida. En må trå varsomt:)

Jeg "prøvebada" Emilio i oppvaskkummen i kveld, og det gikk helt smertefritt for seg og uten særlige protester fra guttebassen. Så nå er det èn i flokken som lukter shampo, i det minste! De er ganske flinke til å gå på do, det vil si på avisene som vi har lagt ut til dem, men en bom i blant må man jo bare regne med. Det er ikke så greit å treffe Adresseavisa etter at den fikk nytt format! Ellers er "Tidens krav" og "Driva" også godt egnet til slike formål, og det går store mengder hver dag. Fint at fler har samla aviser for oss, jeg tror vi har så det holder perioden ut!

 Det var alt jeg fikk tid til i dag, her er bilder tatt denne uka:

Uteliv er toppen!

Enya har fått seg pipedyr:)

Elayza skal bli ekte gårdshund!

Elle Melle har funnet seg et margbein...

Og Elvira spankulerer kjekt omkring!