Da sparer du mange bører på sinn og samvittighet"
Siste maidagen
Vi har kommet til den siste dagen i mai. I år har ikke mai vært som den pleier, plena er fortsatt grå etter snø- og kuldesjokket i vinter, og alt er seinere enn vanlig. Nå blomstrer endelig hvitveisen, jeg har satt ut noen planter og sådd frø, men varmen glimrer med sitt fravær... Søndag var det såpass at vi kunne sitte ute, men i skyggen er det fortsatt småkaldt. Så hvor blir sommeren av? I går hadde vi besøk fra Trondheim, av Anne Grete og Tore med Beauty (Caspario`s Christmas Beauty). Det var jammen ei stund siden sist vi møttes, så det var veldig trivelig å se dem igjen! Beauty er 7 1/2 år og frisk og rask fremdeles. Ikke verst, det! Pepsi la all sin elsk på Tore, og han lot henne få lov, så det var nok ikke bare Berner-hår som ble med hjem til Trondheim etter besøket her:) Vi håper ikke det blir like lenge til vi treffes igjen!
Om kvelden ruslet vi en tur med hundene ned til hestene lenger nedi veien her, og Pepsi måtte bort å snuse på Ronja, den største av dem. De er inngjerdet, men det er ikke strøm i gjerdet, så det ble tett kontakt. Pepsi skvatt litt da Ronja blåste i nesen, men hun var straks tilbake til hestemulen igjen. Det gikk helt fint, selv om det er lenge siden sist vi var der nede. Brutus enser ikke hestene i det hele tatt, han la seg bare ned og ventet. Så han har virkelig blitt roligere med tida, og det er ganske behagelig, det skal jeg innrømme:))
I morgen skal vi endelig få fjernet stingene hans, såret har grodd så fint og uten problemer. Det skal bli godt å la han få løpe litt fritt i skog og kratt igjen! Vi har hatt han i langline mens såret har grodd, men nå er det klart for nye eventyr i skogen:))
Tore, Beauty, Arnstein, Pepsi og Anne Grete.
Caspario`s Christmas Beauty, 7 1/2 år.
Nam-nam, Norwegian Polar smakte godt!
Pepsi la sin elsk på Tore!
På kveldstur for å hilse på Ronja.
En dramatisk natt...
Bjeffende hunder vekket oss i halv 3-tida i natt. Det spraket og singlet i glass, og nabohuset (Ellen-Jorids barndomshjem) sto i full fyr. Varmen kjentes helt opp på trappa til oss, det er ikke mange meter unna. Vi hadde en bil stående i garasjen, som ligger rett på andre sida av veien, men i følge brannvesenet var det ikke noe fare med den. Det var en person som lå og sov i første etasje, men han våknet av brannvarsleren og kom seg ut i tide. De andre to, mor og barn, var ikke hjemme. Jeg lurer på hvordan det hadde gått om alle hadde ligget på loftet og sovet... Ingen mennesker kom altså til skade, men huset er totalskadd og blir ganske sikkert revet. Vi blir veldig små i sånne sammenhenger, det skjedde utrolig fort. Ilden spredte seg til hele huset på kort tid og enda var det helt vindstille. De som bodde der, mistet absolutt alt de eide. Et trist syn møtte oss i morrest, og mange skuelystne har valfartet hit i hele dag. Og vi har fått bekreftet at hunder er gode brannvarslere!
I kveld blir det 5 kilometer rundt elva atteren gang (jøje meg, så spreke vi er), hjemmelaget pizza og Melodi Grand Prix. Jeg er egentlig ingen stor tilhenger av dette showet. Men etter som Norge vant i fjor, og at jeg syns det norske bidraget i år låter ganske fint, så må vi benke oss til og ta fram patriotismen! Jeg har inntrykk av at mange syns denne Didrik er en skikkelig smørsanger, men stemme, det har han i alle fall.
Så vi heier på Norge, vi:)
Didrik Solli Tangen
Inge Solmo, en meget spesiell MGP-ekspert!
Friskmeldt og fit for fight!
Først av alt: Det kom en glad-melding fra veterinærkontoret i går. De hadde fått svar på prøven som ble tatt av Brutus, og det var IKKE kreft, men en godartet "pigmentsvulst". Jeg har ikke hørt om det før, men det er det eneste jeg vet før vi får det på pairet... Heldig vis og takk og pris, så går det an å være heldig av og til også. Det blir ført inn på plusskontoen! Såret ser helt fint ut, men vi får ikke tatt stingene før over helga, for veterinæren blir borte til mandag. Men det skal bli godt å få gjort det.
Været.... et stadig tilbakevendende tema. Det vil liksom ikke bli skikkelig varme. I dag syns jeg det er for kaldt å sitte ute, så jeg har for det meste vært innendørs. På Frøya, derimot, har de tatt årets første bad i dag og det er jammen ikke verst!
Nå er det snart tid for å lage litt mat til studenten kommer hjem. Hos oss starter helga alle rede i dag. Denne gangen har han også med seg ny forsyning med Norwegian Polar fra Trondheim. Så det er vel bare å ordne med plass i fryseren igjen, da!
"Fit for fight"!
På Frøya har Emilie og Sunniva innledet badesesongen:)
Home and away
Jeg er hjemme alene, studenten er på Dragvoll, og skal overnatte hos Lisbeth og Thomas i natt. Men etter morgendagens økt med tenkehetta på, er han ferdig for denne gang og kan ta tidlig helg:) Jeg koser meg alene, og i dag har jeg bakt brød, plantet blomster og gjort litt utendørs igjen, for sola har atter tittet frem. Vårfornemmelsen kom plutselig tilbake, og selv om det er litt kaldt i lufta enda, så varmer sola godt på verandaen nå, og jeg sitter ofte der med strikkinga mi og fintenker!
I morgen kveld skal Brutus ta stingene, håper jeg... Det har grodd fint, men det er en ganske stor rur på såret og det KLØR fortsatt! Jeg har han i øyekroken hele tiden og overtar kløinga når han prøver seg sjøl! Det hjelper med litt negler da, og det ser ut som han setter pris på behandlingen. Kragen var pyton, og det stoffet som vi sprayer på så ikke Pepsi skal slikke på såret, liker han ikke. Men han står i ro og protesterer ikke på noe. Det var enkelt å få i han medisin, og alt i alt har han vært en medgjørlig og grei pasient. Men det skal bli godt å komme tilbake til normalen. Og jeg har fortsatt god magefølelse på at svulsten var godartet... Det får vi vel svar på i morgen.
Det var alt for i dag, men avslutter med noen bilder:
Bak skyene er himmelen alltid blå...
Biene har det travelt for tida!
.JPG)
Stemor eller "natt og dag" er en vakker blomst!
Forglemmegei
Småbarn og hunder sover ikke. De bare ligger til lading...
TIRSDAG 25. MAI
Hverdagspjatt...
Dette blir en kort uke, bare 3 dager på Dragvoll for Arnstein sin del, og så er det helg igjen! Og her sitter jeg, mens "regndråper faller fra skyen ned"... Det er fordeler med regn også, for eksempel at plena blir grønnere for hver dag. Enda er store deler grå, men det grønne kryper stadig lenger inn mot midten, så jeg håper at til slutt, så er alt grønt! Plenklipper`n står på vent, og det blir nok en stund til vi trenger å bruke den, men kantklipper`n skal jeg ut med så snart det blir oppholdsvær. Det vokser og gror over alt, så nær som midt på plena! Det ser ikke særlig fint ut, nei, men de to som tilbringer mest tid der ute, ser ikke ut til å bekymre seg så veldig om hvilken farge gresset har:) Og er Rhododendron giftig??? Det kan jeg ikke forstå, for mange hunder har spist på den sorten her opp gjennom årene uten symptomer på hverken det ene eller andre! Men bare Pepsi har klart det kunststykket å "klippe den helt ned"... Det var en nokså stor busk med fine blomster på, men den har jammen tapt seg! Som sagt, så kommer den på nytt, og jeg har satt opp grønne grinder rundt så den kanskje har mulighet til å vokse seg stor og fin igjen. Planter forøvrig kan vi bare glemme, hun er en kløpper til å gnage av greiner og drasse med seg rundt omkring og gjerne ta dem med inn også! Hun bærer på det meste, hun. Forrige dagen, da vi gikk runden vår rundt elva, fant hun ei svart lue som lå på veien. Den bar hun med seg i 2,5 kilometer, og gav den fra seg først da vi kom til bilen:) Og hun får selvsagt skryt da, for jeg vil jo gjerne lære henne å bære! Sist vi prøvde å få henne til å bære posten, gikk det supert! Flink jente, det!
Med Brutus går det bra, operasjonssåret har grodd fint og uten problemer. Torsdag kveld regner jeg med at vi skal til dyrlegen og fjerne stingene. Og da får vi kanskje svar på prøven av kulen som ble sendt inn også... Jeg har som sagt en god magefølelse, så vi får håpe at jeg får rett og at det bare var en godartet svulst. Jeg er likevel litt spent, som dere sikkert skjønner... Gutten er i alle fall i storform, og det ser ikke ut til at det er noe som feiler han. Vi har gått den 5 km lange runden rundt elva flere ganger i det siste, det er faktisk snakk om MIL, og tempoet hans er det heller ingen ting å si på. Da er det verre med kondisen vår, men vi slår stadig våre egne rundetider! Neste utfordring blir å pese seg opp de bratte bakkene til Grytskogsetra for første gang i år... Det kan bli tungt, men jeg gleder meg!
Brutus venter med lengsel i blikket på far....
Det er mye fint en kan få kjøpt.... Hva med et servise for spesielt interesserte?
SØNDAG 23. MAI
GRATULERER MED DAGEN TIL CHRISTIN!
Litjpia byinne å bli stor... 26 år!
LØRDAG 22. MAI
Litt skriverier igjen...
Pinse og pinsetreff på Frya.... Og vi er hjemme. Brutus ble jo operert den 14. mai, og vi har farta mye i det siste, så det er godt å slappe av i hjemmets lune rede! Operasjonssåret gror fint, det verker ikke og er tørt og fint. Men det klør, så vi fikk en skjerm av dyrlegen som vi tenkte å bruke på Brutus så han ikke skulle få til å klø på såret. Men stakkar liten, det syntes han var rene torturen! Så den har vi lagt bort, og passer heller på litt ekstra. Og han har skjønt at han ikke skal klø, at vi klør for han hvis han kommer og stiller seg opp foran oss! Så her hjelper vi til med negler og kløpinne, og det har gått så bra. Men det skal bli deilig å få fjernet stingene! Og så håper vi bare at det var en godartet svulst, og ikke noe skummelt... Kryss fingrene!
Torsdag var vi i begravelse i Børsa kirke, som var fullsatt og vel så det. Veldig, veldig trist, men samtidig en fin og verdig avskjed... En blir litt tankefull og andektig i en sådan stund, og tankene går selvsagt til de nærmeste, som nå mangler et kjært familiemedlem... Livet er urettferdig, og det er alltid vanskelig å forstå at noen skal dø så alt for tidlig...
I morgen skulle vi ha vært på Frøya og feira bursdag sammen med Christin, men Arnstein leser og leser, han har eksamen til uka og skal til Trondheim tirsdag, onsdag, torsdag og fredag. Da blir det lange dager og mye kjøring, så vi får ta bursdagen litt på etterskudd!
I dag har det regnet, og det var velkomment, særlig med tanke på plena, som enda ikke er grønn. Og også fordi stanken av møkkaspredninga til bøndene rundt oss, blir borte når det regner! Vi må jo skalke alle dører og vinduer når det er som verst! Så det kan bare regne litt noen dager for min del, det gjør bare godt for det som gror og ikke minst for nesen min:)
Det er nok våren som endelig har overtatt nå... Jeg trodde nesten ikke den kom i år! Men nå har jeg plukket de første hvitveisene, som egentlig gjør seg best der de vokser, men som jeg bare må plukke inn noen av når de titter fram! Og først i dag har jeg kjøpt planter til krukkene ute, og da var utvalget heller dårlig. Stemor var de utsolgt for, det skulle jeg gjerne hatt, men vi får greie oss uten i år da!
Og med våren og sommeren kommer flåtten, ormen, vepsen, myggen, mauren og alskens småkryp som jeg ikke er noe glad i! Hundene har fått nye flåtthalsbånd, og til nå har jeg tatt kun èn eneste flått, det var på Brutus... Jeg er så glad i å gå i skog og mark, men jeg innrømmer at disse krapylene tar bort litt av gleden... ORMEN er jeg nesten mer redd for enn flåtten, og støvler er en selvfølge hvis vi beveger oss i skog og kratt! Men jeg er redd for hundene også, de kan jo også bli bitt.... Jo, vi får nok ta våre forholdsregler i år også...
"Knoll(a)" og "Tott" har fått seg ny leke!
Bernerlabb...
Operasjonssåret til Brutus gror som det skal, og er tørt og fint:)
Endelig kom hvitveisen, sent men godt!
-og endelig kan vi ta sjansen på å sette ut planter uten fare for at de skal fryse i hjel...
TIRSDAG 18. MAI
17. mai-feiring i Trondheim
Moholt kirke fra 1900. Her er jeg døpt og konfirmert, det er også Lisbeth og Christin.
Og her ligger oldeforeldre, besteforeldre og foreldrene mine gravlagt...
Her ligger mine foreldre og oldeforeldre...
Erica Louise og mormor...
Bestemor og bestefar som bodde i samme hus som oss og fra den tiden har jeg mange gode minner.
Dette gravstedet trenger en oppussing, tror jeg...
Vi var hjemme hos Lilly og Dag og grillet og spiste is og kake!
Nam...nam... is er godt:)
Det syns Emilie også!
Bunadkledde store og små!
Dagen er over, og vi skal hjem...
VI ØNSKER ALLE EN FIN 17. MAI
LØRDAG 15. MAI
Rapport fra sykestua
Pasienten virker å være ved godt mot. Det er ingen ting i veien med matlysten, og halen går som en propell. Og ved hjelp av "stabburets gule", går medisinen ned på høykant 3 ganger daglig. Når brødfjøla trekkes ut og leverposteiboksen kommer på benken, sitter det 2 håpefulle og venter på servering. Pepsi får så klart litt ekstraforpleining, hun også... Tilbake til pasienten: Brutus er altså kjekk og kvikk, og det ser ikke ut som dette plager han nevneverdig. Vi har fått et stoff som lukter tjære, som vi sprayer på såret, slik at Pepsi ikke skal slikke på det. Og det virker, hun rører det ikke. Det er ingen bandasje eller plaster over såret, det er vel bra at det får tørke i luft. Men tror jeg skal legge noe over når vi går ut, for å være sikker på at det ikke kommer noe ruskomsnusk i såret.
I dag har vi bare vært hjemme, og ikke foretatt oss noen ting, egentlig. Men i morgen tror jeg vi tar sjansen på en liten tur ved elva. Jeg vil ikke gå i skogen med Brutus før han har fått stingene fjernet. Langs elva er det vei, og vi bruker langline, så det blir bra.
Dette er "onkel-barna" til Brutus, og jeg har tjuvlånt bildet fra Grete på Bernerutsikten:
FREDAG 14. MAI
Fredagskveld og besøk hos dyrlegen...
Det har vært en spesiell fredag. Dagen startet med en handletur til Surnadal, og vi bestemte oss for å være tidlig ute for å unngå det verste rushet. Det er bestandig litt hysteriske tilstander når det er langhelg og på toppen er det jo 17. mai snart! Jammen sa jeg smør... Det var flere som hadde tenkt det samme, og det var så vidt vi fikk oss parkeringsplass! På huskelappen sto det blant annet bunadssko og rød strømpebukse til fruen. Jeg hadde skikkelig flaks med skoene, det var ett par igjen av de jeg ville ha, og de var til og med i riktig størrelse! Myke og gode skinnsko til en overkommelig pris. Heldig for èn gangs skyld:) Rød strømpebukse var det verre med, men jeg fant da til slutt en butikk som hadde det også, så nå er bunaden helt komplett til 17. mai:)
Så var turen kommet til Felleskjøpet. De selger, som sikkert alle vet, også hundeutstyr, og Pepsi trengte et nytt bånd. Vår "lille" frøken fikk selvsagt være med inn og du verden, så glad hun ble i ekspeditøren! Og det var gjensidig. Hun fortalte at hun hadde sett oss på Sunndalsøra og syntes at Pepsi var så fin, at hun hadde spurt noen om hvilken rase det var! Selv hadde hun Leonberger, men neste gang skulle hun ha Landseer fra oss! Det er vel kanskje å foregripe begivenhetenes gang, men det er lov å håpe:)
Vel hjemme igjen, så ble det en liten matbit og et par timer ute i sola med strikking og kaffe. Klokka fem hadde vi time hos veterinæren. Pepsi og jeg ble hjemme og Arnstein dro til dyrlegen med Brutus. Jeg var så spent mens de var borte, så jeg greide ikke og sitte i ro mens jeg ventet på beskjed. Jeg satte derfor i gang med noe jeg har gruet for i lang tid, nemlig stryking av bunadsskjorte. Jeg dynket den i går kveld og la den i plast, og operasjonen gikk mye bedre enn jeg hadde trodd. Bunaden henger nå klar til bruk...
Bane t a mor, Brutus, ligger nå her og sover ut rusen etter at han ble operert i dag. Han hadde en svulst i hodet, på størrelse med en drue. Hva det er, vet vi ikke enda, men etter som jeg forsto, så var dyrlegen ganske optimistisk. Det ble tatt prøve av svulsten, og den er sendt til Tyskland for analyse. Svar på prøven forventes ca. 1. juni. Da håper vi på det beste, og at dette er noe ufarlig. Men jeg kommer nok til å være ganske spent inntil svaret foreligger. Nå blir det en periode med penicillin og smertestillende for Brutus. Det hadde vært interessant og visst HVOR vondt det er for dyrene, HVA som foregår i hodene deres når sånt skjer. Pepsi ligger tett inntil Brutus nå, jeg tror hun forstår at det er noe som ikke stemmer... Vi får håpe det går godt:)
Det var litt vemodig å ta på seg min mors bunad i dag.... Men jeg er veldig glad for å ha den som et minne!
ONSDAG 12. MAI
Vårsøg og deilige dufter...
Snart kan vi nok forvente oss en umiskjennelig lukt av vår over landskapet! Bøndene er i full sving og det kjører traktorer med møkk opp og ned veien her hele dagen. Jeg kjente så vidt god-lukta i går, men bare vent... dette er bare begynnelsen! Sånn er det å bo på landet. Det gjør ikke meg noe, men det er en periode at vinduer og dører bør være lukket, og all klesvasken må henges innendørs. Hundene skal få seg et bad, men jeg tror vi venter til denne "skit-perioden" er over:) Det lukter jo av dem også, som er utendørs mesteparten av dagen... Det er ingen varme å snakke om enda, det fryser om natta og alt som skal vokse og gro er seint ute. Plena har så vidt fått et grønnskjær og fuglene har våknet til liv, men ellers er det kjølig og en må kle seg godt når en skal sitte utendørs. Venter på litt varme...
"Skitvogna" på tur oppover.... og nedover veien!
Brutus skal til veterinær på fredag. Han har hatt en kul i hodet ei stund. Den har verket og så gått litt tilbake når jeg har pirket bort ruren. Men nå har det blitt to kuler, og de har vokst. Den ene er vel så stor som en drue omtrent, og den andre er litt mindre. Det er ikke vondt, tror jeg, for han reagerer ikke på at jeg rører borti kulene. Det første som slo oss, var jo at det kanskje var en flått, men det er det ikke, det er jeg ganske sikker på. Det spurte veterinæren om også, det er jo ganske vanlig i disse trakter og på denne årstida. Jeg vet ikke hva det kan være, men jeg ble selvsagt engstelig når veterinæren tok ordet "kreft" i sin munn... Det tåler ikke jeg, som har en aldri så liten hypokonder i magen! Derfor syns jeg det er best å få det undersøkt med det samme, i alle fulle fall!
Arnstein har kjørt til Trondheim på styremøte i avd. Trøndelag, og jeg har funnet fram garn og strikkepinner. Hundene er ute, jeg får dem nesten ikke inn for tida, de nyter nok våren, de også. Jeg spekulerer litt på om jeg skal prøve å lage ett eller annet som kan brukes til premier på Trønderspesialen, men er bare i tenkeboksen enda... Vi får se om jeg får en lys idè...
Og det var alt for denne gang - ha en trivelig vår-kveld!
MANDAG 10. MAI
CIZZI ER 3 ÅR I DAG!
Runezzaz C-kull. Cizzi nr 2 fra høyre.
SØNDAG 9. MAI
No skin det sol...
Ja, det har virkelig vært vår i dag... Men nå er det kvelden og snøen laver fra oven og dekker marka med et fint hvitt teppe! Jeg har opplevd å gå i 17. mai-tog i snøfokk, så jeg blir ikke så veldig sjokkert da. Været er et yndet tema for mange av oss, men det er lite å gjøre noe med:) Det er bare å ta det som det kommer, så blir det vel sommer i år også. Det er fint å gå i skogen her nå, en og annen snøflekk ligger fortsatt på bakken, men hvitveisen blomstrer, og det er faktisk ganske tørt og fint også. Og masse nye lukter for de 4-beinte. Og enda har vi ikke funnet en eneste flått på hundene... bank i bordet! Kanskje flåtten har frosset i hjel likevel, i vertfall mange av dem?
Det var alt for i dag, skrivelysten er laber for øyeblikket...
|
|
|
|
FREDAG 7. MAI
Framsnakking
"Framsnakking" er en gruppe på Facebook. Ordet har den motsatte betydning av baksnakking. Baksnakking og arroganse får meg til å tenke på den siste utstillinga vi var på, nemlig på Sunndalsøra... Jeg hørte der en del kommentarer og utsagn, og så en del ting som jeg ikke syns noe om... Jeg var tilskuer og fikk med meg litt av baksiden av medaljen. Eksempelvis satt jeg ved siden av 3 damer i "sin beste alder", godt voksne, med andre ord. Bort til dem kom en fjerde dame med hund og cert-rosett. Det ble klemming og gratulasjoner, og jeg tenkte med meg selv, at "sånn skal det være". Men den gang ei... da hun med hunden og certet snudde ryggen til, skal jeg si dere at kaklingen kom i gang og nevnte cert-vinner og dens eier fikk passet sitt ettertrykkelig påskrevet! For makan til stygg hund ! Jaja, hun kjente vel dommeren litt for godt, forsto jeg:) Jeg overhørte flere lignende diskusjoner i løpet av helga... Hva sier folk når du snur ryggen til? Ja, det kan man bare gjette på! En annen ting som jeg har opplevd mange ganger, er at hvis jeg sier noe pent om enkelte hunder av og til, i samtale med andre, så har jeg har til dags dato enda ikke hørt noen som har sagt seg enig. Det er ALLTID noe galt med andres hunder; han/hun er for liten, han/hun har dårlige bevegelser, han/hun har haleknekk, han/hun er ditten eller datten, og alltid av negativ karakter! Jeg kan godt syns at en hund er vakker, jeg, selv om eieren ikke er min beste venn, og når jeg syns den er fin, så sier jeg det! Hvis jeg er av motsatt oppfatning, derimot, er jeg mer forsiktig.
Et lite hjertesukk vil jeg likevel komme med til slutt, uten at det er ment som baksnakk! Jeg tror det blir lenge til noen finner meg i Berner-ringen, utviklinga har for min del gått i feil retning og jeg føler meg ikke tilpass lenger. Det har blitt for mye fjas, jåleri og dill-dall. Og jeg kan ikke si at jeg savner det, heller. Vi ser heller fram til mange turer i skog og fjell i sommer:) Turboka til Arnstein skal komme til nytte!
Et lite dikt:
Min hund har vært på utstilling. Klippet og nybadet gikk han i ring.
Ble gransket av kyndige dommer-blikk, fikk silkesløyfe, diplom og kritikk.
At sløyfen var gul, kan være det samme, diplomet henger i glass og ramme.
Kritikken, den brente jeg, rett og slett, den vitnet bare om mangel på vett!
De er sikkert sjokkert når de hører, det står at min hund har korte ører!
Og vel kan vi alle ta feil i blandt. men at min hund er hjulbent, er ikke sant!
Selv om de andre gikk pent på plass, og min hund trakk som han dro på et lass,
så måtte da dommeren kunne se, at karperyggen kom nettopp av det!
At ryggen var lang og skulder`n steil, var helt og holdent klipperens feil.
Dette har hun da også fått høre. jeg ringte og klaget, så slang jeg på røret!
Tannmangel sto det jammen til slutt, men da protesterte jeg resolutt!
Man kan da ikke bedømme tenner ved å telle merker på dommerens hender?
Forresten, det var ikke
rart at han beit, når
dommeren sa han var for
feit!
Min hund er da bare bitte litt lubben. Nei, ut med dommer`n og ned med klubben!
Både i går og i dag har vi hatt strålende vær, og slått oss løs med sag, hagesaks og rake! Mangt et tre og mang en busk har måttet falle, for Arnstein har gått grundig til verks med motorsaga! Hva gjør man ikke for at flåtten skal få litt dårligere levekår! Hekken, også kalt "urskogen" er nå klipt helt ned, og da mener jeg HELT ned, noe som i følge Arnstein, ikke har vært gjort på 20 år!!! Det var kanskje på tide, da! Felleskjøpet har tjent noen kroner på oss i det siste. Blomsterjord, dekkbark, gjødning og diverse står klar til bruk. Til 17. mai, da berger vi for frosten, skal jeg hvert eneste år ha krukker med rødt, hvitt og blått: Geranium, Margeritter og Lobelia, det er fast takst:) Det er noe spesielt med våren, selv om den kom seint i år! Og så trøtt man blir av vårlufta... Nå er det atter helg, "rødvinsbilen" har vært innom en tur og det er fredda`n!
ONSDAG 5. MAI
Herr Kakerlakk!
Uæææææ.... skal si dere jeg skvatt da denne karen nesten skremte vettet av meg da jeg drev og raka i dag! Jeg er ikke så glad i sånne overraskelser... Ikke i småkryp heller, og særlig ikke av denne dimensjon. Vet ikke hva slags insekt det er, men trodde først det var en sånn som vi kaller "blåmann". Ved nærmere ettersyn, så var det ikke det. Og den var svær, altså! At jeg turte å bøye meg ned å ta bilde, er ganske fantastisk til å være meg, så i dag har jeg vært skikkelig tøff:) Jeg greier jo ikke å drepe en flue en gang, så jeg raka den forsiktig nedover skråningen og satser på at han gikk hjem til barna og madamen!!!
Nå er vi snart klare for "5-kilometer`n" rundt elva igjen. Kveldstrimmen er viktig for kropp og sjel. Ha en trivelig aften:)
"Herr Kakerlakk i fotsid frakk og med for store sko, gikk på basar og vant et par kalosjer nummer to.
Herr Kakerlakk sa tusen takk og pakket gaven sammen. Nå går jeg hjem og viser den til barna og madamen"!
Et litt koseligere bilde av påskekaktusen min som blomstrer hver vår. En blomst til nå, men mange knopper:)
MANDAG 3. MAI
|
Din tanke er fri,
hvem tror du den finner. Den flykter forbi, slik skygger forsvinner. Den kan ikke brennes, av fiender kjennes. Og slik vil det alltid bli: Din tanke er fri! |
|
|
Jeg tenker hva jeg vil, mitt ønske bestemmer. I stillhet blir det til, i ukjente drømmer. Min tanke og lengsel vil bryte hvert stengsel. Og slik vil det alltid bli: Min tanke er fri! |
|
|
Og tvinges vi inn bak jernslåtte dører, da flykter den vind som tankene fører. Fordi våre tanker kan rive ned skranker. Og slik vil det alltid bli: Vår tanke er fri! Alf Cranner |
