JULI 2010

"En svale gjør ingen sommer. Men den gjør hva den kan"

Fredag 30. juli

B A B Y - B O O M ?

     

Ja, jeg håper det! Lisbeth har avslørt hva det er hun har i magen, og det var utrolig nok rosa igjen:) Så rundt den 26. desember kommer jente-barnebarn nummer 4 til verden! Jeg visste det, jeg hadde det bare sååå på følelsen at det ble en jente denne gangen også. Jaja, De får litt å holde styr på etter hvert som de vokser til! Thomas og Vegard kommer til å få det ekstra travelt, tenker jeg:) Vi gleder oss, men som vanlig syns jeg vi bor for langt unna... Jeg får glede meg til vi snart skal ta en tur til Østersund sammen med "gjengen" i stedet (9. - 11. aug.) Må vel ta med de 2 velbrukte kortstokkene da, det er fast takst med et slag eller to med "Gin Rummy".

Ellers er jeg ulidelig spent og utålmodig etter å få vite om det er valper på gang... Nå har vi kommet til dag 12 etter første parring. Kikki har tatt mål og følger godt med på Cizzi. De er nok like spente som oss. Over helga tar vi en tur over fjorden og hilser på dem. Jeg syns det er et ganske pent par, de to under her, ikke sant? Jeg griner hvis det ikke blir noe, men EN gang må da vi lykkes også? Jaja, tiden vil vise om jeg skal bli skuffet nok en gang, eller om jeg kommer med et G L E D E S U T B R U D D uten sidestykke om noen uker!

Nå er det fredda`n og helg igjen. Juli er snart over, og jeg syns sommeren har gått alt for fort. August kan jo også være fin, vi satser på at godværet vi har hatt i det siste fortsetter inn i neste måned også. Flere fjellturer lokker, og til det er jo høsten en ypperlig tid...

 

Onsdag 28. juli

Dagen derpå...

I går tok vi nok en tur hentet fra boka "Turer i Surnadal", den var en god investering! Vi har gjennomført flere av disse turene nå, og flere står på ønskelisten. Men tilbake til i går. Vi tok turen til Åsbøsnytå, som er et forholdsvis lite fjell, 619 m.o.h., men med en storslagen utsikt. I turboka sto det at det var bratt, og det kan jeg skrive under på! Men vi fikk betalt for svetten da vi kom til toppen! Det var merket sti hele veien, og i starten ble vi møtt av en skokk med kalver. De var svært lite redde, så vi måtte klappe litt i hendene for å få dem til å flytte seg så vi kunne komme forbi dem:) Hundene tok det pent, de, kyr er all righte dyr! Så la vi i vei, og jeg svetta sikkert flere liter på turen. Egentlig var det litt for varmt for en sånn tur, men samtidig blir jo utsikten upåklagelig i sol og klarvær. Vi hadde med oss to sekker, med både vannflasker og kaffe og niste. I starten av turen fant hundene drikke i små bekker, men lengst opp var det lite vann, så det var bra vi tok med oss det. Det var rett og slett litt nifst oppe på toppen, for det gikk virkelig loddrett ned, så jeg turte så vidt å kikke over kanten. Vi hadde bånd på hundene der, for det var ganske skummelt... Ikke for de som lider av høydeskrekk. Vi var ute i flere timer, og det var faktisk tyngre og vanskeligere å gå nedover enn oppover. Men vi kom oss velberga både opp og ned, og det ser ikke ut som noen har tatt skade av turen. Men vi har vært veldig rolige i dag, hundene har knapt rørt seg, så dette har vært hviledag med stor H. Vi tok så mange bilder, så jeg laga en "Smilebox" av dem:

Mandag 26. juli

Vi varmer opp:)

I morgen har vi tenkt oss opp til toppen av Åsbøsnyta, og i dag har vi varma opp med en tur fra Vang til Stangvik. Dette er en historisk vandring langs "Den Trondhjemske Postvei" som gikk fra Bergen til Trondheim. Det er skilt og opplysningstavler langs hele veien. Langs denne ruta er det også satt opp bord og benker hvor en kan sette seg ned for å hvile og for å nyte medbrakt niste og/eller en kaffekopp. Turen vår gikk fram til Leirbrua, hvor en kommer inn på kommuneveien. Her ligger Stall Leirbrua, som driver med avl av Islandshester og har forskjellige kurs innen hest og hestehold. Og HESTER, ja det kan vi trygt si at vi møtte! Vi stiftet først bekjentskap med mange hester i forskjellige størrelser og varianter, og annet kan en vel ikke vente når det heter "Stall". Men disse hestene var inngjerdet og vi passerte dem uten problemer. Ellers møtte vi ikke en levende sjel på hele turen, men hadde hundene i bånd.

På tilbaketur syntes vi likevel at vi kunne la dem springe litt løse, for som sagt så vi ingen tegn til hverken mennesker eller dyr. Og vofsene var tørste, og visste godt hvor de kunne finne vann. De løp bort til ei lita bru og ned i bekken for å slukke tørsten. Plutselig fikk vi høre at det kom en hest nedover bakkene i full galopp og med veldig stor fart. Det var lyden vi først la merke til, det dundret i bakken. Og gjett om Brutus og Pepsi hørte det også. Brutus ble meget spiss og var på spranget til å løpe ut på veien, men under over alle undere, jeg fikk stoppet han med et kraftig NEEEEI. Pepsi gjør det samme som sin kjære venn, og når han stoppet, så gjorde hun det samme! Mye flaks og kanskje litt flinke hunder? Jeg liker ikke disse svære dyrene, jeg er litt redd dem, faktisk... Og spesielt hvis rytteren er ca. 12 år gammel og hesten er diger, syns jeg ikke det er noe særlig. Men det gikk bra denne gangen også! Jeg lurer forresten på hvorfor en hundeeier omtrent blir anmeldt om hunden gjør fra seg på en øde skogsvei, mens hestemøkk er helt ok... Det ligger møkk langs veier og stier over alt. Det er da ikke spesielt delikat og tråkke i det, heller. Og at det blir spist av hundene, syns jeg er ekkelt. Men det er liksom akseptert at hesten legger igjen visittkort hvor som helst... Jaja, sånn er det. Bilder fra dagen ble det selvsagt også:

Her startet vi.

Vi har gått en times tid og kommet fram til Stangvika.

Mange turstier å velge i!

I Stangvika var det mange hester!

Fin utsikt utover Stangvikfjorden.

Utsikt mot Nesøya og Meisingset.

Mot Nesøya og Ålvundfjorden.

Vakkert skue!

Stangvik.

Vi har snudd, og er på tur tilbake samme vei!

Kaffepause og en liten pust i bakken.

Hva betyr "brekkå", bakke eller kneik?

Denne var fin, men jeg er dessverre ingen soppkjenner og tar ingen sjanser!

Men disse er helt ufarlige:)

Bilde tatt fra bilen på tur hjem. Nordviksula i bakgrunnen.

Lørdag 24. juli

Summertime

Det har vært en strålende sommerdag, en kjærkommen sådan:) Dagen starta forholdsvis tidlig med en tur til sentrum for å handle. Vi slo to fluer i en smekk, for hundene fikk seg samtidig en sosialiseringstur. Vi satte oss ned på en benk foran kjøpesentrene og spiste is og kikka på livet. Så gikk vi litt hver for oss, for så å passere hverandre noen ganger uten at de absolutt skulle få borti hverandre. Det gikk jo så fint, skulle tro vi hadde gjort det hver dag! Utenfor Europris lå det en liten valp og venta på eieren sin. Vi stoppa og kikket litt på den, men var ikke helt bort til den. Også det gikk bra, men halene roterte noen ekstra runder mens vi sto der! De skulle nok gjerne hilst litt nærmere på den, ja!

Vel hjemme igjen fikk jeg ånden over meg og satte i gang med bilvask. Ikke en overfladisk støvsuging, men ut med setene og alle matter, hundebur og hele sulamitten! Det ble en grundig rengjøring i absolutt hver en krok hvor det var mulig å komme til! Setetrekkene ble rengjort med svamp og grønnsåpevann, for så og tørke i sola. Det er lenge siden sist jeg gikk så grundig til verks. Det er en utakknemmelig jobb, egentlig, for om noen få dager så er det (nesten) like ille igjen! Men det føles godt å ha gjort det... Men jeg tenker at det er bra at ingen ser hvordan det egentlig ser ut inni den hundebilen, altså...!

Arnstein har vært i høyden og malt vindskier. Endelig ble det sol og oppholdsvær over mer enn en dag, så det lot seg gjøre. Så vi får håpe været holder seg, slik at han også får malt det andre strøket. Kanskje i morgen, det ser lovende ut! Ellers har vi ikke gjort så mye mer i dag. I går kveld gikk vi den vanlige turen rundt elva, og hundene fikk bada både en og to ganger i løpet av turen.

Nå er grillskiver, sommerkoteletter og bakt potet snart klart til å fortæres, med salat og mye godt til. Det er aller første grilling denne sommeren for vår del, så måltidet skal nytes med andakt. Vi vet jo ikke hvor mange sjanser til som byr seg! Ha en fortreffelig lørdagskveld:)

Brutus følger med på bilvasken!

Grundig rengjøring trengtes!

Litt sysselsetting for de 4-beinte:)

Pepsi og vann er gøy!

Helt utrolig fint vær!

Og vi maler og vi maler...

"Pausestolen" min!

Onsdag 21. juli

Tilbake til hverdagen...

I dag har vi kjørt litt bil igjen, da... Ankom Lundamo i 12-tida med en Cizzi som skulle vise seg å være ferdig med sin hjertes utkårede! Kaizer, stakkar, fikk kjeft i dag, enda han var svært så elskverdig. Men niks, damen hadde bestemt seg for at nok er nok! Så i dag reiste vi hjem med uforrettet sak. Men det hadde jo vært dumt å ikke prøve også. 2 vellykkede parringer skal jo være nok, det, dersom det skjer på rett tidspunkt, så vi får smøre oss med tålmodighet en stund til, så ser vi jo fort om det blir resultater eller ei. Selv er jeg optimist, jeg må jo være det:) Og jeg har tro på at dette kan bli noen fine Berner-barn... "Valpeplaner" er nå oppdatert, og vi holder fingrene krysset!

Vi er altså hjemme igjen, og på meg ble det gulvvask med det samme jeg kom inn gjennom døra. Ikke at det hjelper så mye, men jeg måtte nå prøve å få bort litt av den verste løpetispe-lukta til Brutus kom tilbake til hjemmets lune rede:) Det hjalp nok mest for husmora, for han var meget ivrig og gikk over plena og alle rommene og snuste og peip etter at han kom hjem. Det duftet nok ubeskrivelig deilig:) Men nå har det roet seg, og jeg regner med at det blir en fredelig kveld. Hundene blir slitne i hodet av dette her. Pepsi la seg ned som en sekk da vi kom hjem, og hun har kun vært oppe og spist, for så å sove videre! Jeg regner med at Cizzi også er ganske fornøyd nå, med å ha kommet "heim te ho mor"!

Mandag 19. juli

Kort versjon av de siste dagers hendelser

Jeg merket løpetid på Cizzi på Trønderspesialen, så for å være på den sikre siden, hentet vi henne hjem på torsdag. Da var vi kommet til dag 12 i løpetiden. Det er tidlig, men her skulle vi ikke ta noen sjanser. Bedre for tidlig enn for seint... Kaizer var ganske interessert, men bare ganske, og Cizzi peip og vred seg unna. Så vi skjønte at vi nok var ute litt i tidligste laget. Og for å gjøre en lang historie kort, så dro vi til Lundamo igjen i går. Da var vi på dag 15, og det var ikke vanskelig å se at dette var riktig tidspunkt. At Cizzi var så billig hadde jeg ikke trodd, haha:) Og Kaizer klarte brasene på naturlig vis! Jeg er veldig fornøyd når det skjer uten noen form for tvang eller innblanding fra vår side. Det er det jeg har ønsket, og slik ble det. Vi holdt Cizzi og godsnakka med henne, det var alt. Kaizer er forresten en rolig og avbalansert herremann, og jeg likte det jeg så og opplevde. I dag har Pepsi og jeg tatt oss fri og er hjemme, mens Arnstein og Cizzi har kjørt til Lundamo for et nytt stevnemøte. I morgen hopper i over, og tar siste parring på onsdag. Nakken min krangler i dag, etter for mye bilkjøring, og Pepsi, stakkar, må få være hjemme en dag hun også. Det tror jeg hun setter pris på, for hun ligger her og stor-snorker akkurat nå! Jeg venter spent på melding fra Arnstein om dagens resultat!

Og resultatet ble som vi håpet i dag også: en vellykket parring med heng i over 20 minutter...!

I mellomtiden skal jeg slå meg litt løs med støvsuger og støvklut, det har blitt nedprioritert de siste dagene. Gulvene bærer preg av det! Brutus er på "feriekoloni" hos Kikki og Roy i disse parringstider. Det er supert at vi kan gjøre det sånn, det setter jeg stor pris på. Jeg syns det er et forferdelig styr med løpetisper og hannunder i samme hus, det innrømmer jeg lett! Så dette er en toppers løsning, og Brutus slipper å stresse på grunn av deilige dufter! Men jeg kjenner at det skal bli godt og få han hjem igjen, selv om jeg er sikker på at han har det som plommen i egget.

 Bare se på disse bildene som Roy har tatt:

Onsdag 14. juli

Don`t worry - be happy!

Det ble ingen tindebestigning i dag heller på grunn av tåke. Så vi får ta det når det passer med vær og dagsform. Ja, formen må selvfølgelig holdes sånn noen lunde i sjakk, og i dag har vi gått den velkjente "elvepromenaden" på 5 kilometer igjen. Det er en fin tur det også, men helt fri for stigning, så noen stor prestasjon er det dog ikke. Hundene liker seg der, og et bad eller to er obligatorisk på denne ruta. Skulle ønske temperaturen var sånn at jeg kunne ta en dukkert selv også, men det har blitt lite eller ingen bading hittil. Men ennå er det lenge til sommeren er over, så jeg håper fortsatt at det blir noen varme solfylte dager og litt badeliv.

Virkeligheten kan jaggu være tøff. Det kan jeg skrive under på. Men jeg tror vi har noe i oss som gjør at vi får krefter et sted i fra til å reise oss, når vi får oss et slag i trynet, gang etter gang etter gang! Eller er alle virkelig så glade og vellykkede bestandig som en gjerne kan få inntrykk av... Jeg tror ikke det, eller... jeg vet jo det. Men jeg tror det er viktig for veldig mange at fasaden ikke slår sprekker. Min fasade sprekker rett som det er, den... Er det ikke det ene så er det det andre. Livet er som en golfball - slag på slag, til du til sist havner i et hull i jorda! Litt galgenhumor hjelper godt hvis en føler at motvinden er i sterkeste laget. Så får vi bare håpe at motvinden snur, nå når vi går inn i en ganske spennende tid...

Tirsdag 13. juli

Taushet er gull...?

 

I dag ble det dessverre ingen tur på oss, for vi våkna av at regnet høljet, og det har det gjort hele dagen. Ikke så veldig koselig å bestige fjelltopper i tåke og regn! Sjansen byr seg nok igjen, så vi får prøve og holde formen ved like. Enkelte dager må jeg bare være litt lat, og i dag har vært en sånn dag. Ser ikke ut som hundene har så stort aktivitetsbehov heller, de er rolige og slapper av. Godt for dem og det, tenker jeg!

Tankene tar ikke ferie. Men å dele tankene sine, er ikke alltid lett. Uansett hva man sier eller gjør, så vil det irritere noen. Det er konflikter hvor man enn snur og vender seg, og jeg er lei av det. Hund og hundeutstilling er et stikkord. I det siste har jeg lurt på om det er verdt å bruke så mange krefter på dette temaet. Jeg tror ikke det. Og er det egentlig så innmari viktig da, om den hunden som vinner på utstilling f. eks. har krøll på halen, er overtegnet eller for stor eller liten? Er det egentlig så viktig hva man hører av uttalelser på ei utstilling? Niks. Det finnes viktigere ting her i livet. Trivsel, ro og en konfliktfri hverdag er viktigere enn det meste. Likevel syns jeg at en må kunne glede seg på andres vegne, det er en kunst, det. Ingen er vel så suverene at det er en selvfølge og alltid stå øverst på pallen. Misunnelsen er sterkere enn seksualdriften, sies det, og det tror jeg faktisk er sant. Nei, nå skal jeg bli et skikkelig tykkhudet eksemplar av menneskerasen, og rett og slett bare drite i alle uvesentligheter:) Vi går spennende tider i møte nå, på mer enn èn måte...!

Mandag 12. juli

”Turer i Surnadal II"

I dag har vi vært på Kårvatn og Nauståfossen for første gang i år. Det var her barne-tv serien "Fjellgården i Trollheimen" ble spilt inn. Vi var heldige med været, og godt og varmt ble det. Turen går fra gården Kårvatn på vei og sti fram til fossen. Dette er en kort og lett tur, men har masse fin natur! Fossen ser vi allerede før vi parkerer, der den kaster seg utfor, med gården i forgrunnen. Vi traff flere som var på tur i dag, og de fleste hilste og syntes hundene var fine OG store.

Neste turmål er "Åsbøsnyta" på 619 m.o.h. Et forholdsvis lite fjell, men det skal være en flott utsikt fra toppen, i følge boka "Turer i Surnadal". Fjellet er ikke lengre unna enn et kvarters kjøring, og så er det bare å begynne og gå. 

Fra dagens tur til Nauståfossen.

Et flott skue!

Søndag 11. juli

”Turer i Surnadal”

I denne boka finner en mange turtips. I dag tok vi en historisk veivandring ved Svinviks Arboret i Todalen. Først gikk vi opp veien som ble anlagt over ”Kammen” i 1898. Denne veien var den første veien til og fra Todalen. Veien er både bratt og kronglete, men var  en fullgod vei for hest og vogn i sin tid. Etter hvert kom bilen og bussen, og det er ganske rart å tenke på at de kom seg opp den bratte og svingete veien. Denne Todalsveien var beryktet og mange grudde seg til å kjøre der. Her går vi også gjennom en furuskog, den er meget spesiell, da trærne vokser helt beint. Derfor valgte Ragnar Torseth i sin tid å komme hit for velge seg ut ei furu herfra til stormasta på ”Saga Siglar”.

Da vi kom over ”Kammen” kom vi ned til Gjeldnes, og tok inn på den gamle fylkesveien tilbake. Denne avløste veien som gikk over ”Kammen” i 1938. Denne veien er asfaltert, men smal. Dette var eneste veien inn til Todalen fram til 1995, da tunnelen sto ferdig. Her kjørte det skolebuss daglig, og mange trailere til og fra Talgø Møbelfabrikk, som ligger i Todalen.

Dette var en ganske lett, men veldig flott tur, og vi gjentar den gjerne!

Her startet vi.

Ved Svinviks arboret.

Brutus venter på grindåpneren.

Ganske utrolig at det har kjørt busser her!

Nesten på toppen.

En nyperose klamret seg fast!

Todalsfjorden.

Vakkert...

En liten tømmerhytte i skogen.

Flott landskap!

  

Det var her det ble hentet materialer til "Saga Siglar".

Ikke alt tar seg like godt ut i naturen...

Her er vi nesten nede igjen.

Lupiner og fiskebåt på fjorden...

Den gamle fylkesveien var ganske smal...

Nyperoser langs veikanten.

Vi vandrer med freidig mot...

Heisann! Disse var vi ikke helt forberedt på...

En lamafarm???

Hundene bryr seg ikke om hverken hest eller ku, men LAMA... Da ble de nysgjerrige!

Kaffe og niste tok vi her, helt til slutt!

Lørdag 10. juli

Husvask og tur

Dagen startet rimelig tidlig til meg å være, med en høyst nødvendig husvask. Sola vil ikke komme helt fram, men det er i det minste bra temperatur og (for det meste) oppholdsvær. Det skal visst bli sol og varme i morgen, skal jeg tro han som følger med på været! Men bare i morgen, og så er det slutt på godværet igjen. Hundene skal få seg en liten runde med børste og blåser i dag også, vi slipper ikke unna, for det røytes over en lav sko. Og så har vi selvsagt vært ute på tur. Vi har slitt asfalt og grusvei i dag, og hundene har for en gangs skyld gått i bånd. Det er sjelden kost, men de har da godt av det også en gang i blant. Ingen av dem brydde seg så mye da vi traff denne, ble bare litt nysgjerrig:

Fredag 9. juli

Her er noen bilder fra forrige helg.

      

Brutus på Grytskogsetra

Torsdag 8. juli

Dagene går og går...

Jeg skulle vel ha vært full av iver etter å skrive om helgens utstilling. Ja, for resultatmessig har vi absolutt ingen grunn til å henge med hodet. Cizzi debuterte i AK, og det gjorde hun med glans: 1kval - 4 konk. (Jada, vi er godt fornøyde med en rød, vi:) Tusen takk til Tone som stilte henne for oss på lørdagen! Pepsi slo til med hele regla i AUK. CK - CERT - CACIB og BIR. Så nå er "STORCERTET" i boks og alle hjerter fryder seg... På Trønderspesialen dagen etter ble Cizzi plassert som nr 4 med CK i Åpen klasse og det er vi veldig godt fornøyd med. Og Brutus hadde fått æren av å bli malt på årets hovedpremier. Eli Herstad hadde svingt penselen og laget noen nydelige premier med malte Berner-motiver på!

Jeg er likevel fortsatt helt satt ut etter helga. Det har gått 4 dager og jeg har enda ikke kommet meg på beina og ut på tur. Jeg fikk meg en skikkelig "knockout" etterpå, uten at jeg skal gå så mye nærmere inn på det. Men enkelte ting syns jeg er vanskelig å takle. Jeg er nok ikke tykkhudet nok for dette "gamet" - haha... Men det er godt å kjenne at man faktisk har evnen til å glede seg over andres suksess! Nok om det, akkurat nå strever jeg med å finne tilbake til formen. Nå har vi planlagt en utstilling til, nemlig en tur til Mo I Rana sammen med Anita, Egil og Caizer. Så er det slutt for vår del frem til neste år, det kjenner jeg er det riktige for min del. Nå vil jeg ut på tur og slappe av med hundene i naturens fred og frihet. En liten tur med barn og barnebarn til Sverige har vi også planlagt. Da kunne jeg faktisk tenkt meg å ha hundefri, så jeg kunne ha viet all min oppmerksomhet til de små på 2 bein, men er ikke bare-bare å skaffe "barnevakt" til 2 store hunder. En løsning blir det nok.

I dag må jeg bare komme meg opp av sofa`n og ut på tur. Sola skinner og det ser lovende ut, så kanskje vi tar en tur nede ved elva. Hundene var også utslåtte etter helga, og har stort sett ligget rett ut etterpå. Vi er ikke vant til dette, vi! Arnstein tok dem med på en skikkelig tur i går kveld, så vi kommer nok inn i rytmen igjen, med daglige turer. Det er sørgelig at denne flåtten tar all glede fra meg snart. På tross av flåtthalsbånd, har vi nå plukket noen av disse krapylene fra hundepelsene igjen. Selv tør jeg nesten ikke å gå barfot eller med bare legger lenger, og dusj og hårvask er obligatorisk når jeg har vært utendørs. I vår prøvde vi å rydde tomta for busk og kratt, men det gror opp igjen fortere enn f... Så det var ikke så enkelt, nei. Å legge seg ned på plena er helt uaktuelt for meg, så mye sol på kroppen får ikke jeg lenger. Burka hadde kanskje vært løsningen, da er man jo rimelig tildekket, haha!

Ønsker alle en fin dag, og avslutter med noen bilder fra helga:

  

 

Torsdag 1. juli

En sommerdag

Den første julidagen er snart over. Her har vi hatt sommertemperatur på over 20 grader i dag, og det kan man ikke klage på! Dagen starta med et besøk hos frisøren for min del. Jeg var blitt temmelig langhåra, og det er kanskje ikke så rart når jeg tenker på at jeg faktisk ikke har vært i nærheten av saksa siden tidlig i desember! Jeg er fæl til å vente for lenge, men denne gangen slo jeg alle rekorder. Så det føles godt å ha kvitta seg med ganske mye av den tjukke manken! Blir vel ei stund til neste gang, tenker jeg. Frisøren blir ikke rik på meg, altså. Og gjett om det var godt å komme hjem etterpå... Arnstein hadde nemlig slått seg løs som den hvite tornado, lufta sengetøy og støvsuga på alle rom. For en Luksus!

Etterpå ble det en liten handletur. Det ble blant annet nye kopper og glass, bestikk og diverse småtteri til campingkofferten, som vi jo får bruk for snart. Sovepose til fruen er innkjøpt også, samt annet småtteri som en ekte campingturist behøver! Det blir jo flere turer utover sommeren, og da er det artig med litt nytt. Tenkte også å kjøpe et par nye utstillingsbånd, men nei, det er ikke å oppdrive her. Så de vi har får gjøre nytten.

Så var det hjem og hvile et forkjøla og slitent legeme, få litt næring i kroppen, og så ut på tur. Jeg tok med meg Brutus på 5-kilometeren rundt elva, mens Arnstein gikk motsatt vei med Pepsi. Vi møttes på midten, og for en gjensynsglede:) På slutten ble det litt trening på å stå pent og å løpe fint... Og et aldri så lite bad i elva. Med tanke på helga, så har jeg ikke merket noe til sommerfugler i magen, ikke enda i alle fall. Det er jo mange år siden vi var på NKK-utstilling. Det var i Vikingskipet med Casper i 1999. Ikke akkurat dagligdags, med andre ord...

Det var alt for denne gang. I morgen er atter en dag. God natt!

Her møtes vi på halvveien, og Pepsi har fått øye på oss!