DESEMBER 2010

Torsdag 30. desember

Til skogs igjen

Da har vi gått opp løypa opp i skogen igjen, det har atter kommet mengder med snø. Så kondisen settes på prøve hver gang vi sliter oss opp bakkene til den faste rasteplassen vår. I dag har vi gjort klart til bålbrenning i morgen kveld. Vi får håpe været blir sånn at vi kan gjennomføre midnattsturen på selveste nyttårsaften. Etter at pinnekjøttet er fortært. Da tar vi med oss kaffelars og kanskje "en liten en", fakler og hodelykter. Så vi kan vel si at vi velger en annerledes måte å feire nyttår på. Og hvorfor skal en ikke gjøre det som en har lyst til og som føles bra for en selv? Bare værgudene er litt snille, så tror jeg det kan bli en bra nyttårsaften!

Vi venter fortsatt på det nye barnebarnet. Lisbeth er på overtid nå, så kanskje det blir et nyttårsbarn? Dette er spennende. så jeg tar nok med meg telefonen opp i skogen, tenker jeg! Som regel lar jeg mobilen ligge hjemme, men det tar jeg ikke sjansen på i disse dager!

I dag avslutter jeg med et bilde av Caspario`s Bimba. Hun er fortsatt ei sprek og frisk dame, selv om hun blir 9 år til våren. Det er godt å se at en Berner kan bli riktig gammel også. Tusen takk for bildet, Vigdis!

Helt til slutt en nytårshilsen:

"Jeg håper at resten av dette og det kommende året vil by på lite mygg, mye molte, ørret og kreps, fønvind i nakken, varmt julivær, regelmessig avføring og god matlyst. Snill omgangskrets, vettuge småfugler, god glid, avbalanserte slektinger og et greit skatteoppgjør! Da skulle jeg vel ha fått med det meste. Inntil da: Ha en riktig fin kveld i morgen og et GODT NYTTÅR"!

Tirsdag 28. desember

Tur til Søysetøra i nydelig vintervær!

Mandag 27. desember

Kulde, skogstur og litt til...

I da fikk vi en overraskende og trist beskjed... Caspario`s Cool Herman (f. 12.11.2002) er død. Vi har hatt bra kontakt tidligere, og i år som i fjor, sendte jeg julekort med spesiell hilsen til Herman. Jeg har også over ganske lang tid spurt etter Herman, om han lever og har det bra. Jeg har ikke fått noe svar på mine henvendelser. Det er vel ikke så viktig da, å gi oppdretter beskjed når hunden dør. En skulle tro det var en enkel ting i vår moderne verden. Det er mange kommunikasjonsmåter, og det tar ikke mange minutter å sende en beskjed nå til dags. Herman var jo litt spesiell han, vi har jo hatt han på besøk etter at han ble voksen også, siste gang var da vi bodde på Frøya. Så nå er jeg skuffet, lei meg og litt sint... Jeg vet ikke hvilken dato han døde eller hva han døde av, men han hadde hatt en svulst i endetarmen. Det var ikke tatt noe prøve av svulsten og han var ikke operert. Mer vet jeg ikke. Jeg tviler ikke på at han har hatt det godt, men jeg syns vi kunne ha fått beskjed, særlig fordi jeg har spurt etter han flere ganger... Men han fikk jo et forholdsvis langt og sikkert et godt Bernerliv...

Herman på besøk hos oss på Frøya...

 

Jeg kom også til å tenke på Cizzis bror Clabbe i denne forbindelse. Hva betyr det egentlig for folk når de skriver under på en kontrakt? Det kan jo virke som om disse kontraktene ikke er verdt papiret de er skrevet på en gang. Vi skriver ettertrykkelig at oppdretter skal ha beskjed FØR hunden evt. skal omplasseres eller avlives. Madde, Cizzis oppdretter, hadde det samme i sine kontrakter. Men først etter at Clabbe ble avlivet, fikk hun beskjed, og da på Facebook av alle steder! Clabbe var også spesiell, da vi hadde mer enn èn finger med i spillet med hensyn til hvem han ble solgt til. Det var Arnstein og svigersønn Vegard som kjørte den lange veien og hentet både Cizzi og Clabbe i Sverige. Så samvittigheten har gnagd mer enn en gang... For hvorfor blir en frisk, frirøntget, vakker unghund avlivet? Det har blitt snakket om gemyttet hans, og da tenner jeg på alle plugger... Jeg tviler sterkt på at det var mye galt med lynnet. Vi så da hunden under oppveksten. Og spør de som har møtt søster Cizzi:) Hvis folk hadde gitt beskjed på forhånd, så hadde nok både Clabbe og flere med han levd i dag. Både Madde (og vi) ville ha tatt han hjem, men det er jo for seint når stakkaren allerede er død... Den der var tung å svelge. Vakre, nydelige Clabbe...

  Clabbe og Cizzi hos oppdretter....

I går var det avertert en Bernervalp på Finn.no, 12 uker gammel og til full pris. Grunnen til salget, var annen jobbsituasjon!!! Du snakker om å planlegge valpekjøpet nøye. Oppdretteren ble som naturlig er, både sint og lei seg. Men det endte med at hun dro og hentet hjem valpen. Så jeg håper hun finner et nytt og godt hjem til han. Jeg håper aldri jeg finner noen av "våre valper" på Finn for omplassereing! Jeg tror det ikke heller, for magefølelsen min er så god som den kan bli når det gjelder valpekjøperne våre:) Takk for det!

Ellers har det vært kaldt lenge nå, og det går hardt på vedstabelen! Men i dag var det "bare" minus 10 grader da vi la ut på skogstur. Hjortejakta er over for i år og det er jeg veldig fornøyd med. Da kan vi gå hvor vi vil igjen uten fare for å bli skutt:) Nå har vi begynt å tråkke opp stien opp i skogen igjen, vi har nemlig planer om å holde løypa vår åpen fra nå og til snøen forsvinner! Det er så fint med all snøen, skikkelig julekortstemning. Her er det noen bilder fra i dag, og selv om lyset ikke var så fotovennlig, så ble det da noen ganske fine bilder:

      

    

Onsdag 22. desember

"Gammel-hunder"

Det er faktisk flere som lever enda, både fra B- og C-kullet vårt. Det er artig å fortsatt ha litt kontakt, så vi får høre hvordan det står til. Bimba, som dere ser på bildet under, blir 9 år til våren, og er fortsatt sprek og glad. Bildet er fra avisa "Fosnafolket", og er tatt i forbindelse med åpning av en ny dyreklinikk i Rissa. Bimba er med på turer og fungerer så fint som bare det. Det er gledelig å tenke på i disse dager, når vi nettopp har mistet en som ikke ble 4 en gang... Av og til lurer jeg på om vi noen gang kommer til å oppleve at en Berner blir riktig gammel... "Rekorden" er på 8 år, men ellers er statistikken dårlig. Og det er så trist. I dag har vi fylt ut Brutus` forsikringspapirer, og alt kommer til overflaten... Og dagen i dag har vært tung. Det kommer sånne dager med jevne og ujevne mellomrom... Det eneste "fornuftige" jeg har foretatt meg i dag, er at jeg endelig kom meg til frisøren og fikk fiksa litt på hårmanken. Jeg har vært innom Facebook noen ganger, men jeg får nesten prestasjonsangst, som ikke greier å henge med på alt. Jeg prøver etter fattig evne, men det er litt tungt.

Vi tenkte å kjøpe oss juletre i dag, men den gang ei. I Surnadal er de utsolgt for trær! Vi får prøve igjen i morgen, hvis ikke må det bli plastikk eller mini-tre i år. Ribba er klar den, så julemiddagen er sikret. 1. juledag blir det middagsselskap hos Christin og Vegard, og det blir trivelig med barn og barnebarn samlet. Lisbeth er veldig gravid nå, så det fjerde barnebarnet kommer nok ganske så snart:) Får håpe hun kommer seg gjennom juleselskapene først da! Det blir spennende å hilse på nok en ny verdensborger om ikke så lenge... Avslutter kveldens tankerekke med bilder av 2 fine "gammelhunder", Bimba og Balder:

Bimba prøvekjører den nye dyreklinikken med kloklipp:)

Julehilsen fra Balder (Caspario`s Clinton), 8 år.

Tirsdag 21. desember

Litt synsing...

Tusen takk for alle de fine julekortene som vi har fått, både på mail og i postkassen! Nå for tida er det en selvfølge at vi sender julekort på mail, det har jeg skjønt faktisk, at vi ikke kommer utenom. Jeg gjør det selv, til ganske mange, til og med. Det er jo helt greit det, men samtidig syns jeg det er trivelig både å skrive "gammeldagse" julekort, og å motta slike. Og det ser faktisk ikke ut som at denne tradisjonen er helt utdødd enda... Og takk for det! Jeg har jo et litt delt syn på jula, men noen tradisjoner syns jeg er verdt å ta vare på. Som julekortskriving, blant annet. Jeg er litt sånn "stopp verden - jeg vil av" noen ganger, tipper dere har skjønt det for lenge siden! Men så oppdager jeg jo etter hvert at man ikke kommer noen vei uten å holde seg litt oppdatert, heller! Facebook, for eksempel... Har veldig lyst til å "hoppe av", men nå er det jo sånn at folk lar hjemmesidene sine ligge døde, og skriver nyheter på FB i stedet. Så det får vel bli "ja takk, begge deler", da... Litt motvillig er jeg, men det blir nok resultatet! Jeg håper likevel at både blogger og hjemmesider kommer til å bestå. Vår side skal i vertfall leve videre...

Og så syns jeg noe om jula også. Nemlig at dette har tatt helt av og at det er sykt at jula starter i oktober, om ikke før... "Det kimer nå til kjøpefest"  og handelsstanden gnir seg i hendene! Og vi biter på. Det er et mareritt, syns jeg, å handle før jul. Jeg får helt hetta av å gå i butikkene, jeg liker det ikke i det hele tatt. En skulle ikke tro at vi trenger å handle på søndager i vertfall, men jaggu er det stappfullt i butikkene da også. Når det er sånne tilstander, tar jeg med meg huskelapp og handler det jeg skal ha i full fart, for så å komme meg ut og bort fra galskapen!  Bare det å finne en parkeringsplass er et mareritt, og for ikke å snakke om køen i kassene. Det kan ta sin tid før du får betalt, gitt! Og så er det julegavene, det er et kapittel for seg selv. Jeg vet ikke min arme råd, for alle har alt, og vel så det! Skal tro om noen i det hele tatt virkelig ønsker seg noe til jul? Jeg tror nesten ikke det... Men sånn er det og jeg alene kan ikke stoppe dette, så det er bare å henge på! Jeg tenker litt på alle de som ikke har muligheter til å være med på denne pengegaloppen. Det sitter nok mange rundt om i verdens rikeste land, som ikke en gang har råd til å kjøpe seg litt ekstra god mat til jul. Og vi glemmer det, det er det vi gjør... Jeg også, innrømmer det. For det er så vanskelig å være annerledes og hoppe av denne karusellen. Neste jul skal jeg kanskje gjøre noe med det...

Søndag 19. desember

4. søndag i advent

Det er søndagskveld og 4 lys står brenner på bordet. Det har vært en kald søndag, men en skogstur ble det likevel. Med termos og matpakke, som vanlig er når vi går på tur. Jeg tok med nisselue til Pepsi, for å prøve og få til noen "nisse-bilder". Resultatet ser dere under her:

Nisse med dåreblikk!

"Er jeg pen nå"?

"Eller kanskje sånn"?

"Begynner å bli litt lei, nå"...

"Nesten litt flau, jeg"...

Fredag 17. desember

"Matprat"

Jo da, jeg har bakt litt i dag også. Boller og rundstykker som kan legges i fryseren og spises enten det er jul eller ei. Godt er det også, syns jeg. Jeg blir litt sliten av all matpraten rundt omkring. Det saftes og syltes og stekes og kokes over en lav sko! Jeg ser for meg at jeg ligger stappmett og overspist på sofa`n etter alt vi skal stappe i oss når det er jul! Jo da, vi skal kose oss med god mat vi også, men for min egen del, innen rimelighetens grenser! For min del stopper det seg litt selv, for jeg blir rett og slett dårlig hvis jeg spiser for mye kjøttmat. Dette betyr ikke at jeg ikke er glad i god mat, så langt i fra... Bukselinninga strammer rett som det er den, selv om jeg hverken er kakemons eller spiser spesielt usunt. MAT er godt, men det spørs vel litt på mengden man stapper i seg også! Ribbe og pinnekjøtt må vi ha, men legger inn noen lettere dager, med fisk også, og da er kveite favoritten min. Nydelig med gulrot kokte poteter, agurksalat og rømmesmør til. Gleder meg til den! Frukt skal jo være så sunt, og det er vi flinke til å spise, spesielt hvis en danderer litt og setter ei fristende fruktskål på salongbordet.

Akkurat nå er jeg ikke fullt så sunn da, for jeg sitter med en ølboks ved siden av meg mens jeg skriver:) Men jeg har hørt at øl skal være så bra for håret! Da skulle man tro at jeg drakk mye øl, for håret vokser som ugress og jeg føler meg som et "takras" akkurat nå. Jeg var heldig i dag da jeg ringte frisøren, for tenk, jeg fikk time før jul! Så da får jeg rydda litt opp i hårmanken igjen. Er nok på tide, og vel så det! Jeg syns vi har hatt så mye å tenke på i det siste, så sånne ting har kommet i andre rekke... Men nå er det snart et nytt år, og vi håper det blir et år med mye positivt innhold, det er mitt ønske for julen og det nye året! Jaja, mens vi snakker om mat: Jeg har fått noen veldig gode kakeoppskrifter i det siste, og en av dem er allerede prøvd og oppspist på "no time"! Snickerskake skal prøves i morgen, så får vi se da, hvor lenge den varer. Kaloriene setter seg nok denne jula også, selv uten de syv sortene! Vekt har jeg ikke hatt på mange, mange år, jeg bruker "stram-linning-metoden" og det har jeg tenkt å fortsette med:) Og trøsten får være at man får rimelig bra med mosjon, vi har jo hund!

Torsdag 16. desember

I nattens mulm og mørke

Det er seint, snart fredag. Og her sitter jeg og skal prøve å skrive noen ord igjen. Dagen i dag har vært lang og mørk, vi har knapt sett dagslyset. Men en skogtur har vi hatt, hvor vi vassa i snø til knes. Har nemlig bestemt oss for å holde løypa vår åpen, koste hva det koste vil! Kondistrening til gangs er det å brøyte seg vei oppover bakken her i djupsnø! Pepsi er smart og går bak i ferdig oppgått spor, så hun slipper slitet, hun:) Hun har nesten aldri bånd på seg lenger og er så rolig at det er en fryd. Hun spiser med god appetitt, og er frisk og rask. Det er så fint med all snøen, skikkelig julekortstemning i skogen, og det har kommet ganske store mengder. Rekorden fra i fjor er nok ikke slått enda, men det er ikke så om å gjøre heller, for da holdt vi jo på å drukne her! Akkurat passe nå, syns jeg. Har ikke så mye mer på hjertet i kveld, men noen bilder ble det i dag også. Fotoapparatet er jo min faste følgesvenn, uansett hvor jeg beveger meg. Bilder fra dagen:

Arnstein først, og Pepsi etter...

Julekort-stemning...

Nedsnødd Pepsi:)

Et kupp fra Nille - nisseberner!

Søndag 12. desember

Tredje søndag i advent

Så var det på tide med en tur til skogs igjen. Som vanlig med kaffe og niste i sekken. Det har kommet en del snø, så stien vår måtte tråkkes opp på nytt, og bakken opp er ganske bratt. En blir ganske varm i trøya innen toppen av bakken er nådd og vi kan gå inn i skogen. Kondisen er ikke på topp om dagen, men den kommer seg vel utover vinteren. Hvis vi skal holde stien vår gangbar, så får vi mosjon så det holder. Det er så fint med snø i trærne og jeg liker vinteren bedre og bedre. Men det er ei mørk årstid, i dag har det knapt nok vært skikkelig dagslys, så det er ikke lett å få til  fine bilder på en sånn dag. Men fotoapparatet er med, som alltid!

E- kullet e 12 uker i dag, og vi får stadig koselige tilbakemeldinger fra valpekjøperne. Vi blir like glad hver gang, det skal dere vite! I dag fikk vi bilde av Elayza. Hun har det bare bra, og hadde blant annet deltatt på treff i den lokale hundeklubben, noe som hadde gått helt fint. Hun kommer til å begynne på valpekurs på nyåret. Elle Melle har allerede begynt på valpekurs, så jeg er stolt og glad for at dere er så flinke! Så dere må bare fortsette å sende oss mail, meldinger og bilder!

Pepsi er snart helt bra av ørebetennelsen, vi har enda noen dager igjen med medisin, men det ser helt fint ut nå. Snart må vi vel begynne å tenke på HD og AD-røntgen, noe som er ulidelig spennende... 4 av hennes kullsøsken er røntget til nå, og samtlige er fri både foran og bak, så jeg håper det går veien for Pepsi også. Tenker vi røntger henne i starten på januar...

Så er det snart håndballkamp, og det må vi få med oss. Heia Norge! Bildene under er fra skogsturen vår i dag:

Vi gikk en tur på stien...

Et kjennemerke langs løypa vi pleier å gå!

Fint i skogen nå!

Pepsimor

Med snø i barten:)

Fast rasteplass

Meditasjon i skogens lune ro?

Fredag 10. desember

Vinter og snø

Det har kommet masse snø, og det liker jeg godt, i grunnen! Det blir lysere og ikke minst reinere, og for en hund av Pepsis kaliber, så er det jo toppers:) Ingen tvil om at hun liker seg utendørs nå. Hun er veldig grei å ha med og gjøre, og har roet seg mye i løpet av siste uka. Hun kan godt være løs utenfor hundegården og stikker ingen steder. Vi slipper henne selvsagt ikke alene, men når vi er ute sammen med henne får hun gå løs. Det har nok vært ei stressende tid for henne også, alt vi har vært i gjennom de siste månedene. Men nå roer vi altså ned og skal bruke litt tid på det før vi starter på ny frisk. Det fortjener vi, og det fortjener Pepsi!  Men bare så det er sagt, et liv uten en Berner i huset, er uaktuelt!

Dagen i dag begynte seint for min del... Jeg tør ikke fortelle dere når jeg sto opp! Men jeg heiv meg over støvsuger`n og vaskebøtta ganske raskt etter oppstandelsen, så var det gjort. Og så ble det en runde med brødbaking igjen, hjemmebakt brød er best! Har fylt godt opp i fryseren med brød, boller og rundstykker nå. Det er greit å ha, og sånt som garantert blir oppspist. "Inn og ut-brød" er ikke noe for meg, så hvorfor styre med å bake kakesorter som likevel blir kasta utpå nyåret? Skjønner ikke vitsen med det, jeg. I kveld har vi gumla i oss et halvt nybakt brød, vi! Ja, og så har jeg har fått er ny kakeoppskrift som jeg skal prøve til jul, men jeg har ikke kommet så langt enda. Når det er gjort, sier jeg med fornøyd med alt som har med baking å gjøre for i år! Julekort har jeg skrevet, men fortsatt har jeg ikke kjøpt noen julegaver... Kanskje i morgen?

Arnstein (og Pepsi) har vært ute og måka snø i dag, for i vinter blir det ingen som kommer og brøyter oppkjørselen med traktor. Vi har jo vært bortskjemte sånn, men det er jo ikke lange biten, egentlig. Så det får vi tåle. Fin trim, snømåking:) Vi har fått påfyll av ved i ettermiddag, og det var bra, for det var helt tomt nå. Så fruen sjøl har stabla ved i kveld. Arnstein hiver den av tilhengeren og jeg stabler. Og jeg kan skrive under på at den varmer flere ganger! Veden er både tørr og fin, så nå er det bare å fyre igjen. Det var denne dagen i ord og bilder. Ha en fin fredagskveld!

 

Torsdag 9. desember

På førjulsbesøk

I dag har vi vært på førjulsbesøk hos hos Elita og familie på Vormstad. Og Elita kjente både oss og Pepsi igjen, det viste hun med hele kroppen da vi kom, og det var artig... Hun har det som plommen i egget og det er så godt å se. Ei livat lita frøken var det, og det skal bli artig å følge med henne. Hun ligner veldig på Cizzi over panne og øyeparti, ellers ser vi både mor og far i henne. Veldig fin jente:) Tusen takk for ei trivelig stund og gode kanelboller, Ann Elin og Marius, vi treffes igjen, vi! Etterpå var vi en tur innom Anna på Løkken, for å levere julekort og for å se på valpene der. For vi blir ikke lei av å se på Bernervalper, vet dere...

Ellers prøver vi å henge med på juleforberedelsene så godt vi kan og så mye vi orker. Jula kommer lell, den! Jeg har nå prøvd etter beste evne å pynte litt og få til litt julestemning. Men det blir ei rar jul uten Brutus. I dag har han vært borte ei uke alt, men han er her enda på mange måter. Pepsi har med den største selvfølgelighet overtatt plassen hans i fotenden min, så da slipper jeg i vertfall å bli kald på beina... I morgen tenker jeg det blir en liten handlerunde, for vet dere hva? Jeg har ikke kjøpt en eneste julegave enda!

Bilder fra dagen i dag:    

Vakre Elita

Godt å snuse på en Bernerpels igjen...

"Tante Pepsi", æ vil leik med dæ!

Snødronning!

Nissene mine begynner å titte fram fra skapet!

Nissefar i gyngestolen sin:)

Litt "amerikansk", kanskje, men den må fram hver jul!

Englebarn

Lørdag 4. desember

Hei hå, nå er det jul igjen...

Tja, hva skal man si... Det er advent og det stekes og bakes og vaskes og gledes over en lav sko i de tusen hjem. Og alle hjerter gleder seg. Og her sitter altså jeg. Ikke lukter det grønnsåpe her, det er ingen duft av røkelse eller julebakst, ribbe eller smult. Men jula kommer nok lell, om enn som litt på kjerringa dette året! Jula er litt sånn "begge deler" for meg, det har den vært i mange år nå. Klart jeg gleder meg til julebesøk og god mat og sånn, og til å være sammen med barn og barnebarn. Men jeg liker ikke å bli kritisert fordi jeg mangler denne overstrømmende lykkefølelsen som mange tydelig vis kjenner på denne tida. For meg betyr jula også sorg og savn, og den vekker minner som ikke er bare gode. Og denne jula blir jo også litt spesiell, det er nemlig første jul uten en Berner i huset på 15 år. Brutus er liksom over alt enda, båndet hans ligger på kommoden, skåla hans står tom, det er enda hår etter han på gulvet osv. Bare en hund, ja... Men en veldig spesiell hund for oss, og savnet er stort.

I dag pakka vi sekken og gikk opp i skogen her, som vi har gjort så mange ganger før. Men i dag var det bare en hund med, og det var Pepsi... Også oppe i skogen så vi spor etter han. Fotspor, kvister og andre ting som minnet om Brutus. Her likte han seg, her var han fri og glad og kunne springe løs som han ville. Så tårene trillet, ja. Pepsi stusset litt hun også, for det virket som om hun lette etter noen, eller ventet på noen. Det er sikkert rart for henne også, dette.

Nå er det lørdagskveld. Jeg har pynta litt, jeg også, med adventslys og det som hører med. Men ellers tar jeg hele jula med knusende ro. Den begynner jo tidligere og tidligere for hvert år, det ødelegger en del, syns jeg, at jula begynner i oktober! Jaja, jeg er nok, som jeg har sagt før, litt "kjerringa mot strømmen". Men noen må være det også! Avslutter med et bilde av Pepsi på dagens tur:

Bare en hund ved "plassen vårres" i dag...

Torsdag 2. desember

Brutus er ikke mer...