AUGUST 2010

"Følg din egen vei, og la folk snakke"

Dante Alighieri

TIRSDAG 31. AUGUST

August er ved veis ende...

I dag har det ikke bare regna, det har bøtta ned i store mengder HELE dagen og kvelden, så jeg innrømmer at å gå tur i dag, ikke var særlig fristende. Vi hoppa lett over, men håper det bedrer seg til i morgen, for dette latmannslivet må det jo bli slutt på! Hundene ser ikke ut til å lide noen nød, de holder seg under tak, også når de er ute. Og så har de jo hver sin lenestol på veranda`n som de kan slappe av i uten å bli våte:)) Tror ikke de har det så verst, jeg, selv om vi har hoppa over turen i dag!

I går var vi en tur i Trondheim, og jeg var med Lisbeth på St. Olav for å ta ultralyd. Så nå har jeg altså sett mitt fjerde barnebarn på skjerm! Det var jo en spennende opplevelse for en mormor! Hun, ja for det er en jente, vokser og trives og alt var bare velstand. Så nå er det bare å smøre seg med tålmodighet til hun finner det for godt å komme til verden, rundt juletider! Familien vokser, og det er jeg såre fornøyd med!

Mens jeg var med inn på sykehuset, dro Arnstein og fylte opp bilen med en ny rasjon med Norwegian Polar, så da er det i boks også. På hjemveien kjørte vi til Lundamo og hentet den kjære gamle hundebilen, som nå har fått seg ny klutsj til den nette sum av 7000 kroner! Blir nok ikke spandert så mange kroner til på den nå, neste gang må den byttes ut. Jeg kjørte hundebilen hjem, og Brutus satt på til meg. Han var meget fornøyd med å få igjen buret og bilen sin!!! Og Pepsi fikk hele plassen for seg selv i den andre:)

Christin og Vegard har også flytta fra Frøya og tilbake til by`n. Jeg skjønner dem så godt, og i dag gikk drømmen i oppfyllelse for dem, de har nemlig blitt huseiere i Klæbu. Vi gratulerer så mye og gleder oss til å komme på besøk! Både Lisbeth og Christin bor i Klæbu nå, og det gjør alt så mye enklere, syns jeg. Så får vi håpe at Emilie og Sunniva vil trives og få nye venner i ny (og mye, mye større) barnehage!

Ellers begynner vi så smått å komme i valpemodus... Cizzis mage vokser, så E-kullet er på vei, det kan vi slå fast med sikkerhet nå. I dag har vi ordna litt på valperommet, med seng og kasse, lys og sånn forskjellig som trengs under fødselen. Cizzi kommer hit en tur fra fredag til lørdag, og da skal vi ligge på valperommet, vi to, så det ikke blir helt fremmed når hun kommer hit for å bli til valpeperioden er over! Vi har avtale med dyrlegen i tilfelle vi skulle trenge hjelp, og jeg tror vi begynner å bli klare for dette nå! Jeg er litt spent på hvordan de andre to vil reagere, men jeg bekymrer meg ikke så mye, det går nok helt sikkert bra. Det er bare litt spennende...

Christin og Vegards nye hjem...

FREDAG 27. AUGUST

Som dagene går...

I går var vi på blåbærtur, og hadde et par fine timer oppe i skogen her. Hundene går løse, det er aldri folk der, så jeg føler meg ganske trygg når vi slipper dem. Ellers er det jo mange som blir sure og grinete om en hund er løs, det har vi da opplevd noen ganger. Vi er heldige som har "egen" skog:) Blåbær fant vi også, og det blir nok flere turer for å plukke. Mens vi var på tur, ringte Kikki og spurte om vi kunne hente Cizzi en dag tidligere enn avtalt. Og det ville vi selvsagt, det er da spennende nok for tida! Og etter å ha tatt henne i øyesyn, så er vel ingen av oss i tvil om at hun har valper... Arnstein sier at hun har antatt pæreform:)) Det har til nå vært litt uvirkelig, men nå synker det sakte, men sikkert inn, og planleggingen begynner! Jøje meg, dette blir spennende! Cizzi er frisk og rask, med glupende appetitt. Så selv om hun har hatt perioder med dårlig matlyst, så har det tatt seg opp nå. Hun er ikke så veldig lysten på å gå tur, damen... Men det er vel viktig å være i form også, så hun må nok ut og spasere litt, ja:)

Kvelden gikk fint, de andre to fikk stilt nysgjerrigheta si og lukta seg ferdig i Cizzis bakre regioner, men hun sa klart fra til Pepsi om at nok er nok! Så i natt har vi hatt tre hunder på soverommet, og alle har sovet hele natta. Det ble frokost i det grønne, 3 hunder på rekke og rad! Vi har hatt nesten sommervær i dag, og sittet mye ute i finværet. Men de sprer møkk rund oss, så det ligger en eim over landskapet enkelte dager, en duft som ikke passer for finere neser. Og fluer... Fysjameg, det kryr! Men pytt, pytt, er man på landet, så er man på landet!

Den berømte "ånden" kom til meg et øyeblikk i dag, og det resulterte i en blåbærpai med selvplukka blåbær. Det er første gang jeg har laga det, og jeg fant en oppskrift på nettet. Den var så god at vi spiste opp halve paien på et blunk. Varm blåbærpai med vaniljeis, det var saker, det! Nå har vi lukka verandadøra for i dag og roen har senka seg i heimen. Det er tid for en "kjenne-på-magen-til-Cizzi-stund" for meg:)

Sier takk for i dag med bilder fra i går og i dag:

Masse deilig blåbær!

"Blueberry Hills"...

Pepsi på tur med blå tunge!

Linselusa!

"No e det natta"!

En studie i puppestell:)

Dagen i dag med blå, blå himmel.

Cizzi tar det lungt!

Det blomstrer enda!

En humlebille på besøk på bordet ute:)

Jeg har laga blåbærpai for første gang i historien!

Varm pai med vaniljeis ble en suksess:)

TIRSDAG 24. AUGUST

Jeg gikk en tur på stien...

Endelig ble det en skogtur igjen! Det satte både to og firbeinte pris på. Naturen har begynt å skifte farge, så høsten banker på. Men ennå er det bare august, og jeg håper vi får mange fine godværsdager framover. Det er masse blåbær enda, så vi får vel ta med oss noe å plukke i. Blåbær er godt, men ellers er jeg ikke så begeistra verken for tyttebær eller multer. Så noen stor bærplukker er jeg ikke:) Men som sagt, litt blåbær er godt å ha! Hundene plukker dem jo også, og går i veien når vi er på bærtur! De spiser rett fra lyngen, de, og synes helt tydelig at det smaker!

Det er ganske spennende med Cizzi nå... Hun er over halvveis, og har økt med 7-8 cm. Og det er vel ganske sannsynlig at hun er drektig da. Det skal bli spennende å se henne igjen. Jeg syns likevel dette er litt "rart" på den måten at hun ikke bor daglig hos oss. Det blir litt uvirkelig, liksom, når man ikke får følge med hele tiden. Jeg savner det, da... Likevel syns jeg det er en grei ordning, for jeg syns nemlig at 2 hunder er nok, jeg:) 1 er for lite, 3 er for mye, sånn er det hos oss, i vertfall på nåværende tidspunkt. Så spørs det da, hvordan det går og om det blir noen fine tispevalper. Løsningen blir nok en ny fòrvert-avtale, tenker jeg. Men nå skal jeg ikke foregripe begivenhetenes gang, og ikke glede meg for tidlig. Men det er jo lov å drømme?

Det var alt for i dag, her er bilder fra dagens skogtur:

Endelig fri som fuglen, og se jeg flyr også!

Brutus i farta:)

To slitne hunder som tar seg en hvil!

Guess who?

Pepsi plukker blåbær.

Og det gjør Brutus også...

"finn et strå og tre dem på"...

MANDAG 23. AUGUST

En liten oppsummering

Det er lenge siden jeg har skrevet noe her. Jeg har ikke hatt lyst, rett og slett. Det hender jo det... Men nå må jeg ta meg selv i nakken og oppsummere litt fra august måned. Vi har selvsagt vært på en del turer med hundene i hemlige trakter, men vi har også vært tur med barn og barnebarn til Østersund og til Frøsø Zoo, 9. til 11. august. Vi var vel ikke så veldig heldige verken med været eller valg av campingplass, hvis jeg skal være helt ærlig. Selve plassen var fin, men hyttene bar preg av å være gamle og slitte, og med dårlig vedlikehold. Men vi fikk da sove i alle fall... Været var et kapittel for seg, sola skinte da vi passerte grensa, men resten av tiden regnet det! Dyreparken var heller ikke så forskjellig fra sist jeg var der, og det er mange år siden. Den dagen vi var der, regnet det så det rant. Vi måtte kjøpe oss lyseblå plastregnkapper for å holde oss sånn noen lunde tørre. Jeg tror småungene syntes det var greit, de kjørte karusell og så på dyrene, og brydde seg vel ikke så mye om været:) Men den dagen vi skulle kjøre hjem, så skinte sola fra blå himmel igjen. Ganske så utgort, syns jeg!

I helga har vi vært på utstillingstur til Mo I Rana sammen med Anita, Egil og Caizer (Bernerlabben`s Handsome Caizer). Og heller ikke den turen skulle gå helt smertefritt for seg... Det starta med at vi havna midt opp i ei dødsulykke like nord for Maiavatn. Det var kollisjon mellom en motorsykkel og en personbil i forbindelse med en forbikjøring. Luftambulansen holdt på å lande akkurat da vi kom, og de drev med livredning av motorsyklisten. Vi fikk etter hvert høre at han ikke overlevde. Du får deg en støkk når det skjer sånne ting, jeg syns det er nifst med alle ulykkene i trafikken, og er ikke tilhenger av alt for høy fart. Det er bedre å komme fram i levende live... Vel, veien ble ikke åpnet på mange timer, så vi måtte snu og kjøre en omvei via Fiplingdal. Smalt og kronglete, men vi kom da oss velberga fram til campingplassen til slutt. Vi var vel framme på Yttervik Camping i halv 8-tida, mye senere enn tenkt. Heldig vis var det en kjempefin camping, med splitter nye hytter med både dusj og WC og veranda med havutsikt. Vel var de i dyreste laget, men jeg må si at det var verdt det. Vi fikk rota oss av gårde til utstillingsområdet også, men det var så seint at det var ikke snakk om å få plass til å sette opp noe telt... Vel, da fikk vi satse på godvær da! Og lørdagen opprant med sol fra skyfri himmel, akkurat passe for en dag rundt ringen. Til og med resultatene ble bra, så det var en fornøyd gjeng som returnerte til campingen etterpå. Noen seinkveld ble det dog ikke, søndag var det jo på`n igjen, og litt sliten blir i vertfall jeg av sånne dager. Og jeg tror alle sov godt den natta! 

Søndagen ble et kapittel for seg... Det ikke bare regnet, men det hølja ned hele dagen. Da er det lite praktisk med hvit hund! Jeg hadde en lyseblå regnkappe fra Frøsø Zoo i hanskerommet, så i stedet for å være forfengelig, dro jeg den over hodet og gikk omkring som et vandrende telt hele dagen. Men jeg holdt meg tørr, og det var det ikke alle som gjorde, det skal jeg si dere! Det var ikke noe trivelig i det hele tatt, så da Caizer hadde mottatt CK`n sin og Pepsi rødsløyfa, pakka vi sammen og kom oss inn i bilene i en fart!  Og så begynte vi på hjemturen... Anita ble sjuk, og lå flat helt hjem, dessverre. Og det regnet og det regnet og det regnet... Helt til vi kom til Trøndelag.

På Skogn møtte Margrete oss med Brutus, som hadde vært hos henne og Mossa i helga. Og etter som jeg forstår, så hadde gutten glidd rett inn i miljøet:) Vært med på fjelltur og sovet i telt, foruten å leike med Mossa. Høres ut som midt i blinken for Brutus, det! Tusen takk for hjelpa nok en gang til Margrethe! Og så bar det i vei igjen...

Sjåføren begynte å bli rimelig utslitt da vi hadde passert Trondheim, så det var uforsvarlig at han skulle kjøre lenger. Derfor svingte vi til side like etter Klettkrysset, for at jeg skulle kjøre resten av veien hjem. Og så starta moroa! Klutsjen hadde levd ferdig sitt liv og forlot oss der og da... Vi kom oss ikke av flekken, og måtte ringe NAF veihjelp. Fy søren, 12 mil hjemmefra, utslitte og med to store hunder i bilen. Og det var til og med søndag, så ingen verksteder var åpne... Nesten umulig å få tak i leiebil også, da måtte vi ha hentet den på Værnes i tilfelle, mage mil unna! Jeg følte meg ikke høy i hatten der jeg sto. Varseltrekant og nødblink, trafikken suste forbi som om ingenting hadde hendt! Vi kunne jo ha overnatta hos Lisbeth, men vi måtte likevel ha ventet for å få igjen bilen i reparert tilstand. Og vi kunne ikke bli i byen på dagevis heller, med hundene og med mest skittentøy i kofferten! Det ble noen telefoner, og til slutt ble det en løsning. Vi ble hentet av redningsbil. Han hadde ikke plass til mer enn en person i førerhuset, og det ble meg. Arnstein og hundene satt i bilen mens vedkommende, som for øvrig var veldig hjelpsom, kjørte oss til Lundamo, hvor de hadde verksted OG lykkelig vis - gratis leiebil for ett døgn! Hjem bar det i en Renault Laguna stasjonsvogn, med plass til både hunder og pikkpakk! Klokka ble vel 01.00 før vi kunne gå inn døra her i sånn noen lunde god tilstand. Men utslitte, ja.... Nå står "hundebilen" på Lundamo og venter på ny klutsj, en utgift på over 7000 kroner! Jeg sitter nå her og venter på Arnstein som kommer med buss fra Lundamo, etter å ha levert leiebilen tilbake.

Og jeg undrer meg på.... hva blir det neste, tro? Jeg trenger en oppmuntring:))

 

Bilkø og venting på grunn av trafikkulykke...

Bilde tatt fra verandaen på hytta vi leide på Yttervik camping.

Lørdag etter utstillingen.

"Himmelblå"

Det ble bare bitte, bitte litt feiring av certet:)

Pepsi prøver å innynde seg hos Egil...

Mens Caizer er mest glad i mamma`n sin!

En liten rusletur på campingplassen.

På Brekkvasselv stoppet vi for å spise. Her er Caiser med CK-rosetten sin!

Det siste bildet taler vel for seg...

 

Bilder fra turen til Sverige.

TIRSDAG 3. AUGUST

Formiddags-tanker...

For å starte med mandag, altså i går, så foregikk all aktivitet i heimen på dagtid. "Smiley-damen" med støvsuger`n over forteller egentlig hele historien i kort-versjon:) Herre min hatt, som de røyter, og Pepsi er helt naken snart! Vi drar av henne enorme mengder hver dag nå, og er ennå ikke ferdig! Brutus "krymper" til halv størrelse hver gang han røyter helt av, men er like glad for det! Jeg vet ingen som tar så stor forandring som han når han er i full pels, kontra det å være helt nedrøyta. Det er nesten som om det ikke er samme hunden. Han mangler fortsatt pels på hodet etter operasjonen, og ser ganske artig ut med den sveisen:) Men det kommer seg, og såret er ikke synlig lenger. På ettermiddagen, i oppholdsvær og gløtt av sol, tok vi oss en skogtur. Vi tenkte egentlig at vi bare skulle rusle et lite stykke oppover, men det var så godt å være ute, hundene var lykkelige for å få springe løse, så vi endte faktisk helt opp på Grytskogsetra! Begynner å bli bra på bratte bakker, gitt! Det var masse blåbær, og hundene er veldig gode til å plukke, OG spise dem. Og blåbær er sunt og godt! Må vel ta med noe å plukke i neste gang... Det ble skumring før vi begynte på hjemturen, men mørkt ble det ikke. Og akkurat i det vi kom til parkeringsplassen og fikk satt oss i bilen, så kom regnet. Heldig med den!

I dag er det oppholdsvær og behagelig temperatur. Men det kjennes på lufta at vi er seint på sommeren. Det er mørkt om kveldene og jeg får "høstfølelse" når mørket senker seg. Det er fortsatt ingen tegn til gule blader, men det er nok ikke lenge til høstfargene overtar. Dagen i dag vet jeg ikke så mye mer om enda, så det får bli flere skriverier i morgen... Bilder fra turen til Grytskogsetra i går: