TANKER I TIDEN

"Det fins så mye godt i de verste av oss, og så mye vondt i de beste av oss,

at det ikke sømmer seg for noen av oss, og snakke om resten av oss"...

ONSDAG 28. APRIL

GRATULERER MED 3-ÅRSDAGEN, EMILIE!

Vi kommer i bursdagsselskap til helga:)

MANDAG 26. APRIL

Dagen derpå - Sunndalsøra - dag II

Det er blåmandag, dagen derpå og formen er deretter. En 2-dagers utstillingshelg tar på for en stakkars amatør som meg:) På tross av en verkende kropp og søvnmangel, så er vi storfornøyde her i huset. Pepsi slo til med CK, CERT og BIR begge dagene, og det var mildt sagt i overkant av det vi hadde håpet på. Hun har til nå stilt 3 ganger i JK og fått CERT alle tre gangene. Så hun er vel pen da, antagelig... På søndagen prøvde vi oss for første gang i en gruppefinale. Pepsi ble ikke plassert, men uansett syns jeg vi har lov til å være stolte nå! Til og med været var på vår side hele helga, og sola skinte! Noen ras så og hørte vi fra fjellene rundt, men det er visstnok et helt vanlig fenomen på denne tiden for dem som bor på Sunndalsøra, og ikke noe å bry seg om, liksom:) Brutusen var så heldig at han fikk være hos Kikki, Roy og Cizzi hele dagen, og han enset ikke at vi gikk fra han en gang. Han var storfornøyd med den løsningen, tror jeg. Han var til og med ute på tur sammen med dem og smugkikket på utstillinga, traff masse folk og hunder uten at det bød på noen problemer. Han ble litt rar i ansiktet da jeg gikk bort til dem og han fikk se moren sin, men tror ikke han sørget så lenge da jeg gikk fra dem igjen... Cizzi blir bare helt ellevill når hun ser oss, det er ikke måte på velkomst:) Så vi fant ut at det kanskje var best at de holdt seg på armlengdes avstand mens Pepsi var i ringen:) Mens vi ventet på gruppefinalen, fikk vi servering hos Kikki og Roy, og det var deilig med en liten pause og litt mat og kaffe i kroppen. Så vi takker og bukker både for pass av Brutus hele søndagen og for god oppvartning i pausen! Noen bilder fra søndag:


Kikki, Cizzi, Roy og Brutus smugkikker på utstilling!	Cizzi og Brutus - pent par?

Ellen-Jorid har byttet rase fra BS til Dvergschnauzer. Dette er Zari, BIR valp begge dagene:)

LØRDAG 24. APRIL

Sunndalsøra - dag I

Blir slitne av en dag på utstilling her i huset. Både to- og 4-beinte ligger rett ut nå, og aktivitetsnivået blir vel lavt resten av kvelden! Vi har altså vært på Sunndalsøra i dag, i strålende vårvær, men fortsatt med snødekte fjell rundt. Vi kom oss helskinnet gjennom Oppdølstranda også, jeg liker ikke å kjøre der... Det ble ganske lenge å vente for vår del, så jeg var en svipptur innom Berner-ringen, og en liten tur rundt på området med Brutus. Utrolig så grei han har blitt. Det krydde jo av hunder rundt oss når han kom ut av bilen, men ikke en lyd ga han fra seg, og gikk så fint ved siden av meg. At han tisset på ca. 25 trær på turen, teller ikke, eller hva?

Da jeg kom tilbake til ringen (jeg trodde jeg hadde god tid), var Arnstein og Pepsi allerede ferdig med å løpe for dommeren. Så jeg så altså bare siste del av seansen. Men hva gjør vel det, når de kom ut av ringen med ck, cert og BIR-rosetter? Pepsi er bare 14 mnd og har 2 cert alle rede, så det er gøy. Dommeren, Frank Christiansen, likte henne veldig godt og vi fikk skryt av at hun var godt trent og hadde flotte muskler osv. Ikke verst for oss, de glade amatører. En vellykket dag, må vi få lov til å si. Og i morgen er det ny utstilling, og vi reiser dit med samme innstilling som vi gjorde i dag. Det får gå som det går, Pepsi er Pepsi, uansett:)

FREDAG 23. APRIL

Badedag og helg

Dagen startet litt dårlig, syns jeg... Jeg skulle nemlig koble på varmt og kaldt vann i hageslangen for å gi Pepsi et bad. Noen deler manglet og jeg prøvde meg med en provisorisk løsning.... Det gikk mildt sagt ikke bra, og det endte med at vannet sprutet utover hele rommet og jeg måtte ta på meg tørre klær før jeg kunne gå videre... En riktig fin start for meg, som absolutt ikke er spesielt kvikk og rask om morgenen! Jaja, jeg fant delen som manglet til slutt og startet på ny frisk. Og denne gangen gikk det bra. Så nå er Pepsi nybadet, nyfønet og fin og dufter av shampo for en stakket stund... Vi får passe ekstra godt på henne i helga, sånn at det holder med ett bad. Hun er ikke akkurat den som bryr seg så mye om hun er litt møkkete... Men nå er hun altså skikkelig fin og skinnende ren:) Så får vi ta resultatene med godt humør, uansett hva dommeren mener!

TORSDAG 22. APRIL

Do-ruller og berner-pels...

Alle har vi våre spesielle vaner og rutiner, som helst ikke skal forstyrres eller brytes... Og i dag kom jeg tilfeldig vis over en gruppe på Facebook som heter "Vi som snur do-rullen når enden henger mot veggen". Jeg meldte meg inn sporenstreks:) Det at do-rullen henger riktig er et must, og er noen så uheldig å henge den opp feil vei, ja så snur jeg den selvsagt. Dette gjør jeg faktisk ikke bare hjemme, men uansett hvor jeg må ta en tur på "det glade hjørnet". Jeg syns ikke det er problematisk på noen måte, men sånn må det bare være - dorullen skal henge rett vei! (se fig. I og II )

Berner-pels, ja, det er et stadig tilbakevendende tema... Jeg har kikket rundt på både norske og utenlandske Berner-sider i dag, og jeg er ikke redd for å si at mye av det jeg har sett, syns ikke jeg passer på en Berner Sennen, og jeg syns ikke det er fint... Jeg steiler hvis noen så mye som nærmer seg Brutus med saksa, det blir aldri aktuelt for vår del. Som jeg har sagt før, så skal de være rene og pene, velstelte og pusset på labbene og gjerne på ørene. Lenger nekter jeg å strekke meg. Nå er det jo ikke så stort problem for vår del, da vi ikke er så ofte i ringen med BS, men Cizzi blir sikkert stilt noen ganger. Med pels og ragg, vel og merke:) Setter inn et bilde av Bonzo (Runezzaz Chmirnoff-Knockout), som er Cizzis bror. Bildet har jeg fått låne av eieren hans. Han er bare så fin syns jeg, og se på den pelsen, da! Sånn skal de være, det er nå min mening...

Runezzaz Chmirnoff-Knockout

TIRSDAG 20. APRIL

Hjemme alene I og II...

Løpetiden går sin gang, og det er kjærlighet i lufta! I går fikk Brutus være med Arnstein på skolen, sånn at vi kunne slappe av noen timer, alle sammen... Pepsi og jeg var på en liten skogtur, og hun var løs på hele turen. Ikke noe problem, det. Jeg prøver å lære Pepsi å bære avisa hjem fra postkassen, og det går ganske greit, faktisk. Hun like å bære på ting. I går bar hun avisa hele veien til trappa, men da slapp hun den. Noen som vet hva jeg skal gjøre når hun ikke vil bære lenger? Jeg skryter høylytt mens hun bærer, men jeg er usikker på hva jeg skal gjøre når hun bare slipper den ned... Vi får vel bare trene på det. Jeg skal love dere at gjensynsgleden var stor da herrene kom hjem! Jeg var jo sikker på at Brutus ville ha både mat og vann, men det var nok andre ting som var viktigere, ja! Stakkar, det må være slitsomt å være kar! Vi sover på hvert vårt rom nå, og barrikaderer med grinder. Da legger de seg ned og puster ut litt, men så snart de kommer sammen, så er det full fres!

I dag gjør vi det likedan, Pepsi og jeg er hjemme og Arnstein har med seg den elskovssyke på skolen:) I kveld blir det siste trening i hundeklubben for Pepsi sin del, før utstillinga på Sunndalsøra. Jeg er spent, for hun peser og maser og er ikke helt seg selv i disse dager. Mat er jo ikke interessant i det hele tatt og jeg syns hun er tynn. Hun ligger her nå og har omtrent ikke vært ute i dag, enda hun har fått tilbudet mange ganger. Nei da, hun ligger ved ytterdøra og venter med lengsel og smerte på elske-bassen...

Brutus har blitt ganske så flink. I går kveld var han med på "bytrening" og passerte både folk og hunder uten problem. En hund begynte forresten å bråke, så eieren knapt nok greide å holde den tilbake, men Brutus passerte uten å bry seg. Folk stoppet og hilste og det går så fint. Jeg er stolt og glad fordi det vi har foretatt oss tydelig vis har vært riktig. Så ett og annet lyst øyeblikk har vel vi også, selv om jeg av og til føler meg som en elendig hundeeier i forhold til mangt og mye jeg ser og leser om på internett... Jeg er glad for at vi ikke gav opp etter den vanskelige starten vi fikk da Brutus kom til oss. På utstilling vet jeg strengt tatt ikke om han har noe å gjøre... Jeg tipper at han blir neddømt på grunn av størrelsen:( Sørgelig, altså, for han er jo innenfor standarden da... Dessuten er han pen, snill som dagen er lang, lydig. har aldri opponert på noen måte, han kommer fra et stort kull (12 stk) og hans mor har flere store kull. Samtlige av hans søsken er frirøntget, -1 som har D på albuene. Også på halvsøsken er det veldig bra røntgenresultater. Så jeg er ganske, eller veldig lei meg fordi han ikke holder mål lenger, selv om standarden sier at han er stor nok... Jeg tør vedde mye på at han hadde gjennomført en parring med glans også, uten kunstige hjelpemidler!!!! Og i følge dyrlegen vi bruker, er dette et meget viktig punkt når det gjelder å føre gode gener videre. Men jeg er jo bare en amatør, så jeg skal ikke si så mye mer om dette... Men det er sørgelig at den røde sløyfa henger så høyt at det er for dårlig, selv om han er "riktig" i flg. standarden.... Trist:(

SØNDAG 18. APRIL

Søndagstur i vintervær og mimrestund...

I dag våknet vi til full vinter, bakken er atter dekket med snø, og våren har lurt oss nok en gang! I fjor på denne tida var det full vår, påskeliljer som blomstret i solskinnet og ikke en snøflekk noen steder:) Men det var i fjor... Vi må nok belage oss på vinter enda en stund. Vi har vært på søndagstur, og den gikk i termodress, fjellsko og votter! Pepsi har løpetid, og "hormonbomba him self", Brutus, har gått i langline. Stoler ikke helt på de to turtelduene, og Pepsi er ganske billig for tida! Neste helg er det utstilling på Sunndalsøra og Pepsi er påmeldt begge dagene. Det er heldig vis utendørs, så vi slipper å komme så tett på andre hunder og først og fremst hannhunder:) Det har vært dommerendringer på grunn av vulkanutbruddene på Island, men for oss betyr ikke det så mye, annet enn at vi har hørt at vi kanskje skal være fornøyd med dommerbyttet, og det hørtes jo ikke så dumt ut... Da er det bare å la det stå til og håpe det beste:) Arnstein og Pepsi tok seg akkurat en tur til sentrum i snøkavet, vi trener litt med dem hver for seg for tida, for det er jo som om verdens undergang er nær, hvis de er borte fra hverandre ei stund!

Ieg har plukket frem noen små minner som jeg har hatt liggende nedpakket. Jeg fant fram sølvpuss og satte i gang med kluten. Og jammen ble det blankt og fint! Så nå har jeg satt det fram på stua. Jeg har ikke så veldig mye av arvegods, og derfor er jeg er veldig glad for det lille jeg har! Jeg har også en stor samling med albumer fra svunne tider, som jeg har sittet og bladd i. Ganske trist i grunnen, for så mange av familiemedlemmene er borte nå... Men da er jo minnene gode å ha, i tillegg til det vi har gjemt i våre hjerter...

Dette fikk jeg på dåpsdagen min 27.03.1960...

Klokkeskje- og gaffel til dåpsbarnet!

Litt småtteri som jeg har fått av mor, bestemor og mormor...

Boks til barbèr-kosten, som jeg tror har vært min fars.

Denne staven har vært min oldefars, og har sølvskaft med inskripsjon:

Fra Ranheim Arbeidermands Forening på 60-årsdagen 23.12.1928.

Gammel dropsboks som jeg fikk av bestemor, Klara Ulstad:)

Også denne svanen fikk jeg av henne...

"Skopuss". Denne laget min far i sløyden på Åsvang skole i 1935...

Min mormor Olga Husby var "sydame" på Møllenberg i Trondheim og symaskina har vært hennes!

Rokken har vært min oldemors (Ellen Johanna Husby)

LØRDAG 17. APRIL

Triste nyheter...

Daisy ble født hos oss den 25. april 2006. Hun var enebarn og ble tatt med keisersnitt. Tiden etterpå var tøff for mor, barn og oss... For å gjøre en lang historie kort, så overlevde Daisy etter mange komplikasjoner og mot alle odds og ble sterk og sunn til slutt. Omstendighetene gjorde det sånn at Daisy flyttet til Irene og Gisle i Osen høsten 2007. Der fikk hun et godt hjem og ble familiens kjæledegge. Vi hadde gledet oss til de skulle komme og besøke oss denne sommeren. Men i går kom den triste beskjeden om at Daisy hadde blitt påkjørt og at hun var så skadet at hun ble avlivet. Flere ord har jeg ikke akkurat nå, dette var så fryktelig trist...

TORSDAG 15. APRIL

Gardinsøm

I dag har jeg sydd gardinkapper til alle vinduene på stua, og det ble fint og lyst. Hvite kapper fra Spar-Kjøp med litt "dingeldangel" på nederst i kanten! Alle vinduene skulle ha fått seg et strøk med hvit maling, men det får bli når det blir varmere i været. Jeg mangler bare røde geraniumer i vinduskarmen nå, så blir det fint! Og tenk, jeg klarte å brekke bare 3 symaskin-nåler mens jeg holdt på...

I dag regner det, og ute blir det festligere og festligere med møkk og skitt over alt, og nesten ingen steder å gå uten å vaske og tørke hunder etterpå. Jeg tror vi får prøve oss på "elvepromenaden" i kveld, det er det reneste alternativet jeg kan komme på. Da tar vi 5-kilometer`n, tenker jeg, og går litt seint på kvelden så vi kan ha hundene løse. Det har vi alltid hatt før, men jeg liker det ikke lenger, etter at vi fikk kjeft av ei kjerring som vi møtte der en gang i fjor høst. Brutus sprang etter et rådyr en gang, og det hadde hun sett og det ble ikke tatt nådig opp. Det skulle han selvfølgelig ikke ha gjort, og vi pleier å være føre var, men det skjedde altså en gang at vi ikke passet godt nok på. Og jeg liker ikke å irritere noen, eller å bli kjeftet på, på grunn av hundene! Da er det greiere å ta sine forholdsregler...

ONSDAG 14. APRIL

Arbeidslyst kom til meg, her skal du motstand finne!

I hagen er det fortsatt snø og is, men nå vil jeg bli kvitt siste rest! Hundene har jo tråkka der ute gjennom hele den snørike vinteren, så det er fortsatt et tjukt lag med hardpakka is midt på plena. Uten litt hjelp fra menneskehånd, kommer det til å ta lang, lang tid før alt er borte. Så det er bare å brette opp ermene og finne fram spett og spade, rake og trillebår! Og det er mye som ligger skjult under isen, kan jeg love!

Arbeidslysten er det så som så med, litt opp og ned, kan man vel si. Formen er varierende, nakkesmertene og svimmelheta er der fortsatt, om enn ikke i like sterk grad som før. Men angsten har forsvunnet. Den fordufta etter at jeg endelig fikk satt et navn på hva som feilte meg. Men fortsatt må jeg gjøre øvelser mot svimmelheta. Skal innrømme at jeg har sluntret unna litt i det siste... Når formen er bra, blir det lett sånn. Og på gode dager tar jeg meg helt ut og blir så sliten at det tar 3 dager å komme seg igjen. Jeg har litt å lære der, men jeg vet ikke om jeg noen gang gjør det... For det er så godt å føle seg "normal" og jeg greier ikke å styre meg! Det straffer seg, dessverre. Det var dagens klagebrev... Ha en fin dag alle sammen!

TIRSDAG 13. APRIL

Hårek den hardbalne - endelig tilbake i Adresseavisen!

Den daglige stripa om vikingen Hårek den hardbalne har vært dypt savnet i Adresseavisen de siste månedene, etter at han ble fjernet fra nyttår. Også av meg, som egentlig ikke er noen stor tegneserie-entusiast. Men Hårek måtte jeg ha med meg, for "dagen blir ikke den samme" uten! Trønderne ble"ville i barten" og begynte å skrive i "Ordet Fritt", hvor de forlangte å få denne figuren tilbake sporenstreks! Om det var lesernes røster som avgjorde det det hele, vet ikke jeg, men nå er han altså på plass igjen! Helt sikkert til stor glede for mange, medregnet meg selv:)))

Håreks historie: Han har reist til aviser i 58 land, han snakker 13 språk og han er kjent i hele verden.

Han er Hårek den hardbalne, verdens mest populære viking. Skapt i 1973 av Dick Browne, og er nå i hendene på hans sønn Chris. Den folkekjære vikingen har fått lojale lesere i over 1.900 aviser, og hver dag leser millioner av trofaste fans om hans eventyr. Hårek den hardbalne ble en umiddelbar suksess straks han heiste seil.

Dik Browne hadde en fortid som illustratør og reklametegner da han i 1954 ble serietegner. Seriegiganten Mort Walker hadde da nettopp startet sin nye serie Tønnes & Stine, og trengte en tegner til å hjelpe seg med den. Ved en tilfeldighet oppdaget han en av Diks tegninger, ble begeistret og fikk overtalt 36-åringen til å skifte bransje. Siden arbeidet Dik for Mort.

Mort har i hele denne tiden sett Diks talent og har oppfordret ham til å skape sin egen serie. Men Dik er lat av natur og først da han omkring 1970 ble rammet av en øyensykdom som med tiden kunne gjøre ham blind, følte han presset tilstrekkelig til at han satte seg ned og laget et utkast til en serie. Han gjorde bare ett forsøk - det ble Hårek.

Første dagsstripe ble publisert i amerikanske aviser 5. februar 1973, og serien ble straks en kjempesuksess. I løpet av rekordtid etablerte serien seg i den eksklusive gruppen av serier som går i over 1000 aviser verden over. Tidligere hadde bare fire serier oppnådd en slik spredning, men maken til eksplosiv suksess hadde serieverdenen aldri sett. Etter farens død i 1989 er det Diks sønn, Chris som produserer de hysteriske stripene.

MANDAG 12. APRIL

Våren skrider frem...

Jeg er lat i dag... eller sliten, kanskje. Vi var utendørs i hele går og raking ikke det beste for nakken min. Så i dag har jeg vondt. Men det nytter ikke å sette seg til her, for enda har vi kommet bare halvveis og plena ser ut som ei slagmark, så en får brette opp ermene! Fytti grisen, så skittent det er nå, blæh! Det blir nok ei stund til det har tørket opp skikkelig etter en sånn vinter som den vi har lagt bak oss. Det går greit å gå i skogen enda, men det er ikke lenge før vi må finne oss ei reinere turløype. "Elvepromenaden", Grytskogsetra og Kårvatn er gode alternativer på denne tida, bare det kunne bli snøfritt. Og masse finvær så det tørker opp rundt oss. Flåtten er vel klar til angrep også, det er noe dritt som jeg gruer meg veldig til... Syns det er kjekt med flåtthalsbånd til hundene, men hva med oss på to bein? Jeg ble helt paranoid etter det flåttbittet jeg fikk, og er hysterisk redd for at det skal skje igjen. Og så hoggormen da, som jeg nesten tok i da vi var på bærtur... Blir nok Noras hjemmelagede syltetøy for min del heretter, ja. Og gummistøvler i marka! Ja, det lurer farer over alt, men uansett så skal jeg opp i skogen igjen i dag. Sette meg på stubben min og la tankene fly. Nå har jeg gjort unna litt småtteri innendørs, men jeg gidder ikke å støvsuge i dag, nei! Jeg finner fram raka og spaden tenker jeg, og går ut i finværet. Arnstein kommer snart hjem med flåtthalsbånd, så da er det fritt fram for skogen igjen. I morgen er det hundetrening for Pepsi sin del, hun er nemlig påmeldt på utstilling. Så hun trenger noen timer for seg selv, uten "støttekontakten" sin:)

Vårvise

Jeg gikk meg ut i skogen en vårdag i april,

og på en liten stubbe tok jeg meg en liten hvil.

Der satt jeg musestille og hørte våren spille.

Det klukka mellom stein og strå av tusen bekker små.

Og lerka sang så lett og glad høyt oppe i det blå.

SØNDAG 11. APRIL

Posten skal frem...

At posten skal frem er en selvfølge, er det ikke? Jammen sa jeg smør! For snart en måned siden sendte Lisbeth en pakke til meg, og jeg gledet meg til å få en liten overraskelse i posten! Tiden gikk, jeg ventet og ventet på at hentelappen skulle ligge i postkassa, men dagene og ukene gikk uten at jeg fikk noe hentelapp eller pakke. Lisbeth ringte rundt og etterlyste den, men fikk ingen fornuftig forklaring på hvor pakken hadde tatt veien... Enden på visa, var at Lisbeth måtte kjøpte nytt til meg, som jeg fikk overlevert da vi var på besøk i Trondheim. I går skulle Arnstein en tur på butikken her på Kvanne. Vi er ikke så ofte der, men handler mest i sentrum. Men av og til er det kjekt med nærbutikk og "Post i butikk". Det er der vi henter pakker også, vel og merke etter å ha mottatt varsel om pakke i postkassa. Pakken fra Lisbeth lå på Kvanne, den, og det hadde den gjort i 3 uker! Men det hadde tydelig vis skjedd en glipp, etter som jeg ikke har fått noe varsel om at det var kommet noen pakke til meg! Så det var jo bare flaks at Arnstein fikk vite at den lå der. Hadde han ikke kommet innom, ville den blitt sendt i retur! Jaja, posten skal frem, ikke sant? Tusen takk for gaven, forresten:) Jeg har nå dobbelt opp av alle tingene du sendte, Lisbeth... Kjekt å ha:))

Det er søndagskveld, og denne helga har gått i et forrykende tempo, syns jeg. Vi har starta på den møysommelige jobben å renske opp i hagen etter vinteren. Fortsatt er det en god del snø på plena, men vi raker der det kan rakes, hakker is og plukker opp "bommeli-bom" etter hundene, som har ligget gjemt under snøen. Riktig festlig, det:) Vi har nå tatt ned alle remediene som vi brukte til å forhøye gjerdet, for Pepsi hopper ikke over lenger nå som det meste av snøen er borte. Det må nok litt jord og plenfrø til enkelte plasser også. Det er bra vi har mange "grønne grinder" fra Felleskjøpet som vi kan legge over mens gresset gror! Pepsi har tatt seg av beskjæring av busker og planter, så det slipper jeg, for de plantene som var, er nå historie! Hun er en kløpper med tennene og riktig god på hagearbeid:) Vi får plante i krukker og kasser i år, tenker jeg!

I det poetiske hjørnet...

Jeg er en tenker. Et moderne ord som har kommet nå i det siste, er å "overtenke". Dette kan man få behandling hos psykolog for å komme til livs. "Overtenking", altså. Kjære vene, er det sykt å være litt tenkende og dyp også nå, da? Da lider nok jeg av dette, men uten at det tar overhånd på noen måte:) En skal visst gå til behandling for alt nå for tida! Jeg liker å lese dikt, det våger jeg å si høyt nå som jeg har blitt stor! Men det må være tekster med mening i, på samme måte som med musikk, og blant favorittene er Andrè Bjerke, Inger Hagerup og Arnulf Øverland, for å nevne noen. Andrè Bjerke er virkelig en tryllekunstner med ord, og jeg kan lese noen av diktene hans om og om igjen. Han har også en del dikt for barn som er veldig artige. Og dessuten er han en kjent krim-forfatter også, men jeg har bare har lest noen få av krimbøkene hans (enda). Jeg har alltid likt å lese, og utallige er de barnebøker vi leste da Lisbeth og Christin var små. Det har jeg igjen for i dag, for bøker er populært også for barnebarna. Det er en fin ting å ta med seg i et ellers så hektisk liv! Bøker har, takk og pris, enda ikke blitt avleggs:) Er spent på om Arnstein kanskje kommer hjem med "100 dikt av Andrè Bjerke" til meg i dag. Jeg har hintet bitte-litte-grann, så får vi se!

Nå er det fredda`n og helg igjen. Jeg har ikke gjort så mye fornuftig i dag, men greide det kunststykket å bake 30 boller før klokka 10 i morrest, og det må være pers for meg, altså! Været er lite trivelig her, men en liten promenade med hundene blir det nok likevel.

*Kjerringa mot strømmen* av Andrè Bjerke
I denne tid da frihet aktes lite, kan det for nordmenn være godt å vite.	Da var det bare stemmen vannet kvalte. For hun stakk hånden opp. Og hånden talte!
at vi har fostret her på hjemlig mark en frihetshelgen, større enn Jeanne d'Arc.	To fingre dannet klippende en saks. Så drev hun opp mot strømmen som en laks.
Hun var av dem hvis nese det er ben i, for hun var født prinsipielt uenig.	Og over fossen lå hun samme aften i suveren protest mot tyngdekraften.
Hun har - fordi hun var så vrang og vrien - fått evig plass i folkepoesien.	Hun holdt på sitt. Hun var den bedre del av det vi kaller Norges folkesjel.
Og sjelden var en dame som fikk plass i et eventyr, så eventyrlig trassig!	Hun er vår adel, hun er frihetsdrømmen hvis norske navn er: Kjerringa mot strømmen.
Hun lot seg ikke engang overmanne da hun ble holdt med hodet under vannet.	Hun er av dem jeg gjerne skulle kjenne. Det beste i oss er i slekt med henne.

Dette har jeg hatt med før på "Tanker i tiden", men det tåler en gjentagelse!

TORSDAG 8. APRIL

En husmors bekjennelser...

Jeg syns ikke det er så fryktelig givende å støvsuge... Ikke å vaske gulv, heller, for den saks skyld... Å vaske klær er ikke favorittsyssel, i likhet med støvtørking, oppvask, matlaging og ellers det som faller på den som "bare går hjemme"... Neida, men hvem skal ellers gjøre det? Av og til føler jeg meg som "Den Hvite Tornado" i egen høye person, og har lyst til å rømme fra hundehår, dritt og lort og skittentøy! Fått litt inspirasjon utenfra, noe som ikke handler om hund eller husmor-plikter, for en gangs skyld! Og det er ingen som nekter meg noe som helst, jeg er fri til å gjøre hva jeg vil og reise dit jeg vil. Men gjør jeg det? Nei, så langt i fra, jeg går her og stuller og steller, jeg... Kanskje jeg trives med det likevel, da?

Det er ikke lov til å si det i dagens samfunn, jeg er fullstendig klar over det. Du skal ha høy utdannelse, være noe, og helst noe stort så du kan tjene masse penger og være vellykket. Og hva er det? Min definisjon på å være vellykket, er at du har det godt inni deg, at du har tid til å sette deg ned på en stubbe i skogen og fundere over livets små og store mysterier... Jeg syns jeg er heldig, som aldri har lengtet etter å bli rik og berømt, jeg har aldri vært opptatt av ting, flotte hus og enda flottere hytter, biler som koster en million, eller noe i den retningen. Og dette er ikke bare noe jeg sier, det er helt sant.

Min drøm var å bli sykepleier, så enkelt var det. Og det hadde jeg nok blitt også, hadde det ikke vært for denne hjerneblødningen som satte en stopper for det. Bittert er det, men jeg var ikke herre over det som skjedde, så jeg er faktisk glad for å være i live, jeg... Men det er det ikke mange som forstår... Det er et skjellsord å være uføretrygdet, noe en skammer seg over, uansett hvor uforskyldt det er. Kanskje det er nettopp derfor jeg trives med å være hjemme? Ingen oppdager min dårlige husk, at jeg må ha lapper med dager og datoer på, at jeg må skrive bankkoden min på arma mi før jeg går i butikken osv. Ingen som spør meg :"Når var det da"? og jeg står der som en tosk og greier ikke å svare. For jeg husker selvsagt at det skjedde, og hvordan det skjedde, hvem som var der, og ellers alt som andre husker, men NÅR, se, det kan jeg ikke svare på. Om det var for en uke siden, eller for tre uker siden, greier jeg ikke å holde rede på. Sånn er det bare, jeg MÅ jo bare akseptere det... Så ja, jeg trives faktisk med å "bare gå hjemme". Og når jeg skriver "Tanker i tiden", har jeg samtidig en dagbok, så jeg kan se etter når vi var der, når skjedde det, osv:)

Nå skal husmoren bake brød og pusse flere vinduer, henge opp klær og børste hundehår:)

ONSDAG 7. APRIL

Kortversjon av dagens viktigste hendelser:

For et bekymringsløst liv:)

MANDAG 5. APRIL

Påskeferien ved veis ende

I dag er påskeferien ved veis ende, og i morgen er det tilbake til striskjorta og havrelefsa! Sola har skint fra blå himmel, og det ble selvfølgelig en tur opp i marka i dag også. Egentlig hadde vi planlagt en tur sammen med Anna og Frank fra Løkken, men sykdom satte en stopper for det. Så vi får ta det igjen en annen gang. Men det var synd, for det har vært en strålende dag, og nå kjenner jeg at jeg har vært mange timer ute i sola. Det tiner fort nå, og jeg har begynt å grue meg til jeg finner den første flåtten:( Nå går vi ganske straks i gang med å bruke flåtthalsbånd på hundene, jeg tør ikke å vente lenger, for jeg har skikkelig angst for de krypene der! Som dere ser av bildene er det fremdeles masse snø i skogen, men snøen blir løsere og krymper for hver dag. Hvis du er så uheldig at du tråkker utenfor stien, synker du langt nedi og går regelrett på trynet. Arnstein demonstrerer dette på bildet under;)

Fant du noe?

Brutus slikker sol!

Ennå er det vinter...

Blå, blå himmel

Påske-Pepsi!

SØNDAG 4. APRIL

Bytur i påskesol

Søndagsturen gikk til Trondheim for å besøke Lisbeth, Thomas og Erica.

LØRDAG 3. APRIL

Bilvask og Innherredssodd

Enda en dag med sol fra blå himmel. Påskeaften og finale i "Påskelabyrinten", og sein frokost med kokt egg, selvfølgelig! Verandadøra har stått åpen i hele dag, og vi har sittet ute i sola og drukket kaffe. Nå er verandaen helt snøfri og hagemøblene kan tas i bruk, men fortsatt er det ganske mye snø igjen på plena. Jeg er glad til så lenge det er snø der hundene oppholder seg! Arnstein har tatt for seg den andre bilen, den har blitt grundig vasket både inn- og utvendig i godværet. Hageslangen er påkoblet igjen, med både varmt og kaldt vann. Så nå er det vår, det kan vi konstatere med ganske stor sikkerhet!

Trøndersodd sto på menyen her i dag, eller for å være helt korrekt: Innherredssodd. Sodd er trøndersk, tradisjonsrik festmat, lettvint og godt. Ikke så ofte vi spiser det, men noen få ganger i året. Med poteter, gulrøtter og mors flatbrød til smaker det godt! Ingefærøl hører også med til sodd. Så nå er vi altså mette igjen, da, og klare for mere påskekrim. I morgen drar vi til Trondheim på påskevisitt til Lisbeth, Thomas og Erica.

Ha en trivelig påskeaften!

Trivelig påske-hilsen fra Fredrikstad: Pondus og Andreas!

FREDAG 2. APRIL

Vi gikk en tur på stien...

Vakkert påskevær, akkurat som bestilt! Sol og 10 plussgrader kan man ikke klage på. Skal det fortsette sånn så kan man jo risikere å få litt friskere farge i ansiktet! Og det er helt greit, grå og vintergusten hud trenger litt SOL! Vi hadde tenkt å grille pølser i dag, men hadde selvsagt glemt en del viktige ingredienser som må til for å få til perfekt bål-mat. Vi er medlemmer i korttidsminne-foreningen, begge to, så at vi glemmer noe, er ikke noe nytt! I morgen er butikken åpen igjen og da får vi ta en tur dit. Så vi utsetter grillinga og har herved skrevet huskelapp!

Skogen her på Kvanne blir ikke vi lei av å gå i, og ikke Brutus og Pepsi heller. Det er fritt og fint og ingen sure kommentarer fra noen om å ta bånd på hundene! Matpakke, kaffe og appelsin ble fortært og hundene har egen matpakke... brødskiver med leverpostei, må vite! Bortskjemte? Nei da, ikke det minste:) Man får ikke mer artig enn man lager sjøl, er det noe som heter. Og det er nok noe sant i det. Brutus ble noe beklemt og snudde seg bort som om han syntes det var flaut da mor sjøl laget seg appelsintenner, mens Pepsi helst ville undersøke dem på nært hold:)

Ellers hørte vi Hakke Hakkespett i full vigør oppi skogen i dag, så det er tydelig at våren er i anmarsj for alvor. Fluene har begynt å surre og nå ser vi gresstuer her og der, men fortsatt er det mye snø i marka. Og den blir løsere og løsere, så en må holde seg til oppgåtte stier. Går du utenom, så synker du langt ned, og må slite for å få beina opp igjen:) Leser på nettet om hoggorm som allerede har forvillet seg ut... Den er min aller største skrekk, verre enn flåtten til og med!

Jeg skriver sikkert noen linjer i morgen kveld også, så til da: ha en aldeles fortreffelig langfredags aften!


Klar for filmfestivalen i Cannes:)	Er det ikke in med solbriller nå?

O SOLE MIO!



Tenna på leasing?	Because my heart is yours...

Brutus er litt beskjemmet av moren...

Ha-ha-ha, det va dagens trønder-skrøne!

TORSDAG 1. APRIL

Hund med adferdsvansker?

Hvorfor er det så belagt med skam å ha en hund med adferdsproblemer, og hvorfor blir man ofte avfeid med at det er en selv det er noe galt med hvis slike problemer dukker opp? Hvorfor er det så vanskelig å be om råd og hvorfor hører vi sjelden eller aldri om noen som sliter med adferdsproblemer, når vi vet at det finnes mange der ute? Teksten under leste jeg på nettet i morrest, og vi har snakka litt om dette i dag. Vi kom fram til at dette er noe vi aldri hører noe om...