"I livets
seilas må en også bruke motvind for å komme framover"
MANDAG 26.OKTOBER
Helga er over
Det
er liksom så vanskelig å skrive noe som helst for tida. Det har
vært
tungt å komme seg på beina, og samvittigheta gnager døgnet rundt
når jeg tenker på alt jeg skulle ha gjort og ikke orker å
gjøre... Søvn har det vært så som så med i det siste, og det
kjennes. Og jeg har ikke det minste skrivekløe om dagene. Jeg
har et håp om at denne fysioterapeuten skal kunne hjelpe meg
litt med svimmelheta, og etter en behandling er jeg mye bedre.
Men det siger på igjen etter et par dager. Men jeg tror hun har
en plan for meg, og det nytter jo ikke å gi opp etter 3 ganger!
Vi har hatt Cizzi her i helga og det var trivelig,
for det var ei stund siden sist nå. Hun fikk en skikkelig
makeover, å du verden som hun røyter! Vi venter på løpetid, i
fjor hadde hadde hun den da det var utstilling i Orklahallen i
november, så vi får se da, om hun er i rute! Jeg håper så
inderlig på et valpekull, vi har jo ikke akkurat forsynt
hundeverdenen med så mange kull fra før. Så nå syns jeg ærlig
talt at det er vår tur til å lykkes for en gangs skyld! Jeg syns
vi har funnet en fin partner til Cizzi (se valpeplaner), og vi
fulgte et kull på 9 valper etter han i sommer, og de valpene var
bare så fine! Så tenk om vi kunne lykkes denne gangen. Ingen
ville bli mere glad enn meg da!
Jeg har satt inn noen nye bilder av
Cizzi på hennes side. Her
er to til fra helga:
Noen som røyter her?
Det gikk jo helt
fint å ta bilde av alle tre: Pepsi, Brutus og Cizzi
Sengelektyren for
tida er Stieg Larsson!
FREDAG 16.OKTOBER
Høstvær og helg
Helg
igjen. I dag er ikke været så fint som på bildet under, det
regner og det er vi jo blitt godt vant med nå. Tilbake til normalen
med andre ord, med vasking og tørking av skitne hunder og skitne gulv.
Og vegger, for den saks skyld! Men hvis værmeldingen
holder stikk, så skal det visst bedre seg igjen i løpet av
helga. Vi må jo ikke bli bortskjemte med godvær for mange dager
i slengen, heller. Vi får håpe Gislefoss får rett i sine spådommer.
Dagen i dag har vært viet til latmannslivet. Jeg har foretatt
meg minst mulig på lengst mulig tid, og har ikke vaska til helga
en gang! Kl. 13.00 hadde jeg time hos fysioterapeuten, og that`s
it, for å si det på godt norsk. Så utrolig herlig det er å
kjenne at spenninger og muskelknuter løser seg opp når jeg
ligger på den benken. Og det er ikke noe minus at terapeuten er
en veldig trivelig og snakkesalig dame som prater i vei om alt
og ingenting og gjør stemningen lett og trivelig. Men jeg blir
helt utslått etterpå, blir stuptrøtt og får vondt i hodet. Men
smellinga og knakinga i nakken blir borte, i det minste for en
dag eller to. Ikke dårlig bare det. Nå har jeg jo så vidt
begynt, men jeg ser positivt på dette alle rede.
Og når jeg snakker om godt norsk... Av og til, ja ganske ofte,
faktisk, kommer jeg over ord og uttrykk som jeg ikke skjønner
betydningen av. Jeg er visst utgått på dato og helt akterutseilt
når det gjelder å følge med på utviklingen, også når det gjelder
språket vårt. Og verst er det når noen skriver ord og uttrykk og
tar det som en selvfølge at også alle andre enn de selv forstår
betydningen av ordet/ordene. Dette gjelder spesielt "dataspråk"
og dataverdenens alle rare ord, uttrykk og duppeditter! Ikke
alle er like bevandret i dette, inklusive meg selv. Og skal jeg
lese noe, så er det kjekt å slippe å bruke ordbok for å skjønne
hva det dreier seg om.
Brutus i vakre
høstfarger
ONSDAG 14.OKTOBER
Det bli likar i
morra...
Da
har vi akkurat kommet inn etter en tur rundt elva, 5 kilometer
unnagjort i dag også. Vi var litt seint ute, så mørket senket
seg over oss omtrent på halvveien, men med hvite Pepsi og Brutus
hvite haletipp foran oss, hadde vi noe å gå etter! Og alle
hjortejegere hadde garantert tatt kvelden. Det var stille og
stjerneklart og riktig så fint i kveld. Hundene sprang som
vanlig løse det meste av turen, og i dag holdt det faktisk med
en liten "håndkle-tørk" etter kveldsrunden! Det er lenge siden
sist, vanligvis blir det full pakke med vask og blåsing. Deilig
å slippe det for èn gangs skyld. Ellers er formen oppadgående,
både for min egen del og for Arnstein, selv om han hoster og
harker litt enda.
Brutus har forresten fått forhudsbetennelse, han som ikke har
feilt noen verdens ting noen gang. Så nå må vi smøre litjkarn ei
ukes tid, så tenker jeg det blir greit :o) Han ser ut til å være
på slutten av røytinga nå, takk og pris. Han ser ikke ut i
måneskinn, har bare grisebust på ryggen, og jeg gleder meg til
pelsen kommer tilbake. Jeg har aldri sett en hund som tar sånn
forandring fra full pels til helt avrøyta. Men nå går det altså
rette veien igjen med guttebassen, Pepsis store forbilde! Vi
kaller henne "skyggen", for der Brutus er, der er Pepsi også.
Men det blir nok hun som blir sjefen til slutt, slik det
vanligvis er med hunnkjønn...
Og
så har jeg fått meg nye briller i dag. Optikeren mente at jeg
trengte sterkere glasøgon. Det kan jeg ikke forstå, he-he... Av
prinsipp har jeg enda ikke tatt de nye i bruk, jeg greier meg
med de jeg har nemlig... Vi får se da, hvor mange dager det går
før jeg kryper til korset! Jeg ser som en ørn på avstand, og da
mener jeg virkelig laaaang avstand, altså! Det er verre når jeg
skal lese for eksempel, for da flyter bokstavene sammen altså!
Og jeg har begynt å lese Stieg Larsson nå, så nybrillene kommer
nok snart frem fra skapet.
Nå
skal jeg ta en varm dusj og installere meg i sofaen med en varm
solbærtoddy. En god natts søvn nå, så tipper jeg vi er tilbake til
normalen i morgen.
TIRSDAG 13.OKTOBER
Sol og blå himmel,
skogstur og litt til...
Værgudene har vært litt snillere de siste dagene, også i dag
skinte sola fra blå himmel. Vi trosset såre halser og rennende
neser og pakket sekken for en skogtur. Naturen har skiftet til
høstdrakt, og det er så fine farger i skog og mark på denne
tida. Fotoapparatet var selvsagt med, og det ble da noen fine
bilder også. Brutus egner seg dårlig på bilder for tida, ingen
pels igjen på den kroppen! Men glad og fornøyd som vanlig, det
er han. I dag fant han et hjortehorn, noe som var stor stas.
Bein og andre godsaker som han finner, pleier vi å henge opp i
et tre når turen er over, slik at vi finner det igjen på neste
tur. Så når vi ber Brutus om å "finne beinet", så løper han opp
i skogen og kikker opp i trærne, han! For han vet hvor de er,
nemlig, ikke noe problem det, nei! Kanskje den eneste Bernern
som tror at det vokser bein på trær? Pepsi har ikke skjønt det
der enda, så hun har nok med å prøve seg på å stjele det som
Brutus finner. Turen ble selvfølgelig avsluttet med en grundig
"vask og blås", det slipper vi ikke unna uansett hvor fint været
er. Og Pepsi er en mester til å finne gjørmehull. I dag var
intet unntak, og ei stund så det ut som hun hadde lange svarte
støvletter på beina. I kveld har jeg også oppdatert
"Valpeplaner", for den som er interessert i det! Avslutter med noen bilder fra dagens tur:
MANDAG 12.OKTOBER
Rapport fra sykestua!
Ny
uke, som for min del startet med en time hos fysioterapeut. Hun
var ikke overrasket over at jeg var svimmel og hadde smerter,
når hun kjente på nakke- og ryggmusklene mine. Etter mange år
med svimmelhet og ubehag, var det visst ikke så rart at
svineriet hadde tatt et skikkelig grep på meg og kroppen min!
Men hun ga meg håp om å "løse opp" i elendigheta. På grunn av
stram muskulatur, kunne nerver ligge i klem, og det visste hun
råd for. Dette var nok den første av mange behandlinger, det får
jeg bare belage meg på. Neste time blir på fredag, og det ser
jeg frem til, selv om hun sa at hun begynte forsiktig og at hun
ikke var like snill bestandig. Merker ikke annet ubehag etter
dagen enn at jeg er trøtt, trøtt, trøtt. De siste ukene har vært
ei belastning, og da har man lov til å være litt sliten i følge
terapeuten. Så i kveld blir det bare sofatjeneste! I den andre
sofan ligger min bedre halvdel, som nå har overtatt influensaen
etter meg. Jammen bra vi fikk en tur til Kårvatn i går, for i
dag blir det ikke en tur ut med hundene en gang. Det er ikke
ofte vi hopper over det, og samvittigheta gnager, men de lider
vel ingen nød får jeg håpe og tro. De har stor plass å boltre
seg på utendørs, og de ser ut til å ha det bare bra på tross av
at gamlingene er litt skrøpelige om dagen!
Jeg
er forresten ikke kleinere enn at valpeplanene begynner å snike
seg fram i underbevisstheten igjen. Et sunnhetstegn, antagelig?
Jeg har vært gjennom en periode hvor jeg la alle planer på
hylla, og jeg hadde ikke krefter til å tenke tanken en gang. Men
nå spinner tankene rundt Cizzi og rundt nye muligheter og nye
valpeplaner! Vi venter på brev fra avlsrådet, og så får vi se
hva som kommer til å skje!
Pepsi bare vokser og vokser.Vi har meldt henne på til utstilling
i Orklahallen i november. Da skal hun stille i juniorklassen for
første gang. Jeg kjenner ikke til dommeren vi skal stille for,
så om hun er bra nok for han, vil tiden vise. Men nå er
muligheten til stede for en bra premiering om ikke annet, så det
blir spennende. Det hadde forresten vært artig å stilt ut Cizzi
igjen også... Det er ganske lenge siden vi har sett henne nå, så
det er vel på tide med en tur over fjorden snart!
Filmen under er fra
søndagsturen vår til Kårvatn i går:
LØRDAG 10.OKTOBER
Møtt veggen og
mistet piffen, men er på opptur!
Det
er ei stund siden sist jeg skrev her nå. Jeg har ikke hatt det
så bra den siste måneden, med sykehusinnleggelse og lite krefter
til annet enn å stable meg på beina igjen... Det starta etter
søndagsturen vi hadde den 20. september. Jeg ble så svimmel at
jeg knapt kunne stå på beina. Den påfølgende tirsdagen måtte jeg
kapitulere og ringe etter Arnstein som var på jobb. Jeg greide
ikke å holde meg oppegående, heller ikke å ta meg av
hundene, så hva gjør man? Det bar på legevakta, og jeg ble
innlagt sporenstreks, da legen fryktet en ny hjerneblødning. Jeg
trodde ikke det selv, men hun ville ha meg inn til sjekk, så det
var bare å kjøre til Orkdal sykehus på flekken. Å bli innlagt på
akutten eller på sykehus i det hele tatt, er i seg selv en
påkjenning som jeg kunne skrevet mye om. Men jeg ble da
undersøkt, og de fant ikke noe feil på hverken hjerte, lunger
eller hode. Ryggmargsprøve ble også tatt, med tanke på
flåttbittet i fjor sommer. Ikke noe galt med den heller. Men det
var ei "artig" dame som trilla meg inn til denne prøven... Hun
la ut om hvor vondt det var, og hvor syk og kvalm og vondt i
hodet hun hadde etter å ha tatt en sånn prøve selv. Det vil jeg
si er å berolige pasienten! Det var ikke vondt og jeg merket
ikke noe spesielt etterpå, bortsett fra at jeg måtte ligge i ro
noen timer. Noe rom fikk jeg ikke, jeg lå på dagligstua med full
belysning og TV`n på full guff, jeg fikk ikke mat eller hjelp
til å komme meg på do eller i dusjen, for de hadde glemt at det
lå en pasient på stua. Det sto heldig vis et kjøleskap rett ute
i gangen, hvor vi hentet oss litt yoghurt og frukt! Og siste
dagen fikk jeg middag til og med! Om nettene var det et leven
uten like. Det var en kar der som ikke var "helt med", og han
sprang omkring i bare trusa og skulle absolutt ned i
vinkjelleren for å hente seg vin. Det var også et damemenneske
som var veldig høyrøsta ute i gangen, kjeftet og skrek til alt
og alle. Søvn ble det lite av. Og stakkar syke- og
hjelpepleierne, de skulle hatt dobbel betaling! Jeg var glad for
å komme hjem, det kan man trygt si. Med denne nakken min er det
ikke fullt så bra, bildene viste til dels store forkalkninger,
og bare den som selv vet hva nakkesmerter er, kan forstå hvordan
det er å ha konstante smerter og svimmelhet. Jeg skal nå inn på
MR og jeg håper de finner ut at dette er noe som kan opereres.
Mens jeg venter blir det fysioterapi allerede (!) fra mandag.
Blir fryktelig sliten, og må jobbe meg opp på beina atter en
gang. Som jeg har sagt før, ukrutt forgår ikke så lett. I dag
har jeg vært på lang tur med hundene, og selv om verden går
rundt, så har jeg i det minste gjennomført! Nå ser jeg fram til
å få litt behandling i første omgang hos fysioterapeut.
Forrige helg hadde vi besøk av Lisbeth, Christin, Erica Louise,
Emilie og Sunniva, og det var koselig, selv om mormora nok kunne
tenkt seg å vært litt sprekere akkurat da! Men vi koste oss
likevel, vi, og det var godt å se dem igjen. Det skal ikke gå så
lang tid til neste gang vi treffes! Håper alle er friske da, fra
forkjølelse og annet! Etter at de reiste hjem, kom influensaen
og tok tak i meg og først i dag er jeg "snørr- og hostfri"...
Og
så har jeg fått meg bil! Tenk, nå har vi 2 biler, og til og med
en med 5 seter, så vi kan ta med en passasjer eller to om det
trengs. Dessuten er det ei stasjonsvogn, og i nødstilfeller, går
det akkurat èn Berner og èn Landseer baki der! Vi holder oss til
Mitsubishi, vi da, og dette er en Galant. Kjekt å ha. Bil
er fremkomstmiddel, og ikke noe annet for meg. Så den er ikke
verken ny eller flott, men pent brukt likevel. Og det holder for
meg. Nå blir det vel kanskje jeg som kommer til å bruke
hundebilen, og Arnstein bruker denne på jobb. Brutus og Pepsi
syns det var OK baki der:
Mormors vakre
barnebarn: Sunniva, Emilie og Erica Louise!
