JUNI 2009

"Følg din egen vei, og la folk snakke"

Dante Alighieri

ONSDAG 24.JUNI

 

TIRSDAG 30.JUNI

VICKY HAR VANDRET OVER REGNBUEBROEN....

Vicky bodde sammen med svigerfar mesteparten av sitt liv. Det var kreften som tok hennes liv, som den har gjort med så mange andre Bernere. Bildet under er fra i fjor sommer, da hun bodde hos oss over en lang periode.

Vicky, født 15.03.03 - død 30.06.09

Nå tar jeg sommerferie fra skriveriene og hjemmesiden. Oppdaterer kun dersom det skjer noe spesielt.

Kanskje blir det noen flere valpeshow på Pepsi, vi får se. Valpeplanene er lagt på is til neste løpetid. God sommer alle sammen!

Brutus kom hjem i dag, og har omtrent ikke leet på et øyelokk siden. Slitsomt å være på "ferie"!

MANDAG 22.JUNI

UTSTILLINGSHELG PÅ OPPDAL

Fredag ettermiddag satte vi kursen mot Oppdal og Solly camping for å delta på utstilling og sosialt samvær med Berner-venner fra avd. Trøndelag og avd. Hedmark. Vi hadde med oss Cizzi, Brutus ble i gjen hos Kikki og Roy. Cizzi var kommet til dag 10 i løpetiden, så vi måtte prøve og se hvordan ståa var. Vi var nok litt tidlig ute, så noen parring ble det ikke. Men vi prøver igjen i morgen. I år som i fjor var vi naboer med Inger Anne og Tore, Lego og Tia. Artig var det også at vi fikk med oss Anita og Egil fra Skogn, med Caizer. Jeg tror ikke de angrer på turen, Caizer debuterte med stil i utstillingsringen, med CK begge dager. Det var så artig, syns jeg, og vi gratulerer hjerteligst! Må også gratulere Marianne og Torbjørn med Cert og BIM på Kozie på lørdag! Ellers må jeg bare si gratulerer til alle som gjorde det bra på utstillingene, og innrømme at jeg ikke fikk med meg så mange av Berner-resultatene denne gangen, dessverre. Og på toppen av det hele, streika kameraet mitt på søndag, så de bildene er tatt med Anita sitt kamera.

Pepsi`n vår debuterte på valpeshow denne helga. Jeg hadde tenkt å kaste meg ut i det selv, men jeg var i en elendig forfatning hele helga, så jeg gikk omtrent i ørska. Jeg hakka tenner og hadde feber, men hva gjør man ikke for å bli med på tur? Vel, Arnstein var frisk, så det ble han som måtte trå til. Det ble mye venting, og inntrykkene var mange for Pepsi. Da hun endelig fikk komme i ringen, var hun sliten og det gikk i slow motion, men det gikk godt, og alle var fornøyde. 2 BIR-rosetter og 2 fine kritikker fikk vi med oss hjem, og jenta tok alt med knusende ro. Vi visste at det var påmeldt 2 voksne Landseere også, og vi lette oss frem og fant dem. Trivelig var det å møte Nicholas Denton med familie igjen. Den gangen vi hadde Cindy, snakket vi med dem på noen utstillinger, og de har fortsatt Landseere. Vi ba dem like godt med oss opp på campingen, og de kom dit og parkerte vogna si og deltok på grillparty sammen med oss om lørdagskvelden. Så her ble det både Berner- og Landseer-prat. Neste år blir det en Landseer i nabohytta på Solly camping også... Takk for trivelig samvær til alle sammen! Noen bilder fra turen her.

TIRSDAG 16. JUNI

GLEDE OG BEKYMRING GÅR HÅND I HÅND...

GLEDE: Sunniva har kommet hjem fra sykehuset, og det ser ut til å gå fint med henne. Siste beskjed fra legen var at hun hadde hatt en blodforgiftning, og muligens en type hjernehinnebetennelse. De er ikke sikre, med andre ord. Smittefaren var liten, forsto jeg, for friske folk med et immunforsvar som fungerer som det skal. Så får vi slå oss til ro med det da. Det var nok godt å komme hjem for dem alle nå.

BEKYMRING: Jeg har tatt opptil flere flått på Pepsi de siste ukene, på tross av behandling med Exspot. I dag tok jeg 3 stykker, og oppdaget en kul mellom øynene på henne. Det virker som om det er en flått, men jeg greide ikke å få tak i den. Den var liksom under skinnet. Så bar det rett til dyrlegen, jeg er hysterisk redd disse krapylene. Han mente også det kunne være en flått, og funderte litt på om han skulle skjære eller bare sette henne på penicillin. Det ble det siste, så nå skal hun ha tabletter i 8 dager. Hvis  kulen ikke blir borte, vil han fjerne den. Det er veldig vanskelig på grunn av Pepsis glatte pels, å komme helt inn til huden for å dryppe på exspot. Vi plagdes sist, og det ble en stor grå flekk i pelsen. Nå fikk vi råd om å klippe/barbere først, så vi var sikre på at middelet kommer dit det skal. Brutus fikk behandling samtidig forrige gang, og han er flåttfri. Så i morgen må vi gå grundigere til verks... Hva skal vi gjøre for å unngå dette her, det blir jo bare verre og verre!!!

 

Erica og "Musen", den aller første leken jeg kjøpte til Lisbeth da hun ble født.

Artig å se at hun fortsatt er med, selv om hun har mista kjolen sin :(

TVILLINGER I FAMILIEN:

Ellen (som jeg er tante til) har sendt meg dette bildet

av tvillingguttene sine, Erik og Jonas!.

TORSDAG 11. JUNI

ONSDAG 10. JUNI

DET GÅR LIKAR NO...

Fortsatt har ingen funnet ut hva som feiler Sunniva, og de må vel belage seg på et ganske langt sykehusopphold. Hun er sjekket og dobbeltsjekket for all verdens sykdommer, men hva det er, se det kan ingen si oss! Formen hennes har bedret seg litt i natt og i løpet av denne dagen, så det går opp og ned... Får hun ikke antibiotika, kommer feberen tilbake, et tydelig tegn på infeksjon, sier de. Hva annet kan vi gjøre enn å vente? Men jeg tror dette skal gå bra nå, og det er litt lettere å puste!

Ellers er det mye jeg ville ha skrevet om, men jeg har skjønt at en bør velge sine ord med omhu... Likevel kan jeg ikke dy meg, når jeg leser om hva enkelte opplever på utstilling, omkring Berner-ringen! Fy flate, sier jeg. Jeg er ikke så ofte å treffe på utstillinger, liker meg i grunnen best i skog og mark med hundene, jeg. Men av og til må da vi "uproffe" få lov til å stille ut hundene våre også, uten å bli ledd av eller hånet, rett og slett! Og i og med at raseklubben krever premiering for at vi skal få avle på hundene våre, ja så MÅ vi jo stille dem ut, da. Det hadde nok blitt spetakkel om jeg brukte en hund som ikke var premiert også. Og jeg har ikke tenkt å utsette meg selv for sånne belastninger mer, for dette vet jeg alt om, nemlig... Dere som er så "flinke" og kan og vet alt, hvorfor ikke tilby deres hjelp til  de nye og uerfarne utstillerne? Kom med noen tips og råd, i stedet for å stå på sidelinja og flire av andre! At det går an! Og når det gjelder "stæsjing" - jeg syns det har gått for langt, altså... Ren og pen og velstelt, ja. Men jeg har Berner, ikke Puddel!

Stå-trening!

MANDAG 8. JUNI

HELSENORGE PÅ SITT BESTE OG LITT TIL....

Så ble det en kveldstur på hundene likevel, i dag også. Arnstein tok dem med opp til Mo-trøa, en passelig og lett tur, også for Pepsi. Så da fikk jeg døyvet samvittigheten min litt når det gjelder de 4-beinte... Nå skal jeg prøve å konsentrere meg om Inspektør Lynley på TV`n før jeg tar natta!

I går var vi i Trondheim igjen. Sunniva var blitt dårligere, og hadde fått en hevelse i hodet i løpet av natta. Feberen steg igjen, og formen var dårligere. Lisbeth hadde jo planlagt å feire bursdagen sin i dag, så vi var hos dem en tur på kaffe- og kakeslabberas. Og det ble både blomster og gaver på jubilanten! Christin tok seg fri fra sykehuset en liten stund, og tok Emilie med seg på bursdag, men at stemningen var litt laber, kan vi ikke stikke under en stol. Det var vanskelig å finne roen, så det tok ikke mange timer før Christin dro tilbake til St. Olav. Vi ble litt lenger, men kjørte så nedover til sykehuset, vi også.

Det er jaggu ikke enkelt, og man har ikke mye å stille opp når tiden går, og man føler seg fullstendig hjelpesløs. Når det å få tatt prøver av forskjellige slag, tar uendelig lang tid, og du blir overlatt til deg selv og må vente, vente og vente mens 1000 spørsmål surrer rundt i hodet. Det er snakk om en liten baby her, som ligger på isolat, og det første man må kunne forvente seg, er at det skal gå an å kommunisere med leger og helsepersonell - på et godt og forståelig NORSK! Nå har vi møtt på språkproblemer flere ganger, og det blir selvsagt en tilleggsbelastning når man ikke skjønner hva legen sier, og man ikke blir forstått. Vi har mange nye landsmenn, og sånt er jo litt farlig å uttale seg om, men på et sykehus er det bare ikke akseptabelt at pasient/lege ikke kan snakke sammen uten tolk! Det var dagens hjertesukk...

Utpå dagen fikk vi endelig snakke med overlegen på avdelingen, og han var faktisk helt norsk, trønder til og med. Og etter den samtalen, hvor han garanterte for Christin at Sunniva kommer til å overleve, tror jeg det ble litt lettere å puste for alle mann. Han mente at hevelsen i hodet kom av ekstra  trykk pga mye medisinering, blodtrykk, stress osv. Hevelsen flatet ut når hun kom i oppreist stilling, og kom så tilbake når hun ble lagt ned. Det ble tatt ultralyd av hodet om ettermiddagen, uten unormale funn i følge denne legen. Før vi dro, gikk feberen litt ned, Sunniva var mere våken og mamman litt lettere til sinns.

I morrest var det litt lettere å starte dagen, så jeg satte i gang med brødbakst og litt andre gjøremål på morgenkvisten. Men det tok ikke mange timene før det kom en telefon om at tilstanden hadde snudd igjen, hevelsen var kommet tilbake, feberen hadde steget og de ble sendt til ny ultralyd av hodet, på ordre fra atter en ny lege! For det kunne jo hende at det var noe de hadde oversett første gang! Christin hadde fått beskjed om at doseringen på medisinen var gjort feil, og at det var derfor feberen ikke ville gå ned. GÅR DET AN? Sunniva er nå stukket så mye i, at ikke en gang anestesi-legen greide å få til en blodprøve på første forsøk. Vel, de fant ikke noe på denne ultralyd-undersøkelsen heller, så vi er like langt. Og jeg trodde det var tatt bakterieprøve fra tarmen, men tenk, det gjorde de først i dag!!! Hun har tydelig magesmerter, det kan alle se! Nå venter vi på telefon igjen, for å høre om det er noe nytt i kveld. Det blir nå snakket om virus, og det er jo et vidt begrep. Dette er ikke til å holde ut, og jeg syns Sunniva blir behandlet som en prøvekanin. Den ene sier det, den andre sier noe annet, så hva skal vi tro? Neida, vi må VENTE,VENTE og VENTE....

Nå er alle ganske på felgen her, og jeg sliter med samvittigheta mi. Jeg skulle ha vært i Trondheim, jeg skulle ha tatt med hundene på tur, og det er så mye jeg skulle ha gjort, som jeg ikke greier... Jeg pakker i meg Paracet og Ibux for å greie å holde meg på beina. Det er selvsagt den berømte nakken og ryggen min som sier i fra om at nå har jeg sittet for mye rett opp og ned! Hvis jeg legger meg ned på sofan, så kommer jeg meg nesten ikke opp igjen, så her sitter jeg! Så får vi håpe på noen flere svar i kveld eller i morgen...

Pepsi var forresten hos Kikki og Roy mens vi var i Trondheim, og Cizzi regjerte heimen, vennlig, men bestemt. Så det gikk bare godt. Men du verden, hun slo seg løs, og Brutus fikk kjørt seg da de møttes igjen! Da var hun atter dronning, den godeste Pepsi!

Erica, Angelica, Emilie og Lukas har tatt i bruk buret til Brutus som lekestue!

Det er mangt som blir dratt inn i huset!

LØRDAG 6. JUNI

EN LITEN OPPDATERING

 Jeg har fått en del spørsmål, og det er nok en del som lurer på hvordan det går med Sunniva. Til dere som vet hva som har hendt: Hun er fortsatt på overvåkning på sykehuset, og det blir hun nok en god stund til. Hun får fortsatt intravenøs næring. I ettermiddag var Christin litt mer optimistisk med hensyn til tilstanden. I går var hun bare redd. Sunniva har kviknet til litt i ettermiddag, og da er det forhåpentlig vis antibiotikaen som begynner å gjøre sin virkning. Hun har fremdeles noe feber, men pulsen var gått ned fra 250 (den har vært uhyggelig høy) til 140, og hun virket friskere i hud og øyne. Men noe svar på hva som feiler henne, har vi enda ikke fått. Det er tatt en haug med prøver, blodprøver og ryggmargsprøve, røntgen og ultralyd. Det er ikke hjernehinnebetennelse, ikke e-coli, ikke nyresykdom, lungene er fine etc. Det er fortsatt et mysterium, og det er eliminasjonsmetoden som er tatt i bruk. Det måtte være ganske dramatisk, da ambulansen stoppet på Hitra, og Sunniva ble hentet der, med helikopter som tok henne til St. Olav. Nå får vi håpe det går rett vei...

TORSDAG 4. JUNI

Hipp-hurra for bursdagsbarnet Lisbeth, som blir 27 år i dag!

ONSDAG 3. JUNI

VI SLAPPER AV

Nå kjenner jeg at det er på tide med noen hvileskjær. Det regner i dag, og det er jo en grei unnskyldning for å oppholde seg innendørs og ta det litt rolig! Hundene tar det også med ro, det gjør de stort sett hver formiddag, bortsett fra Pepsis faste lekestund med Brutus på morgenkvisten! I dag trodde jeg at jeg måtte ta i bruk hørselvern, for pipeballen var fryktelig artig her ei stund! Men nå har roen senket seg igjen, og det er veldig godt. Jeg syns det er så mye LYD rundt oss bestandig, og det er deilig å nyte stillheten! Enda blir det litt mer farting ei stund fremover, bursdagsfeiring, utstillinger, parring mellom Cizzi og Egon, forhåpentlig vis om ikke så alt for lang tid, så jeg må liksom ta meg inn mellom slagene. Jeg misunner dem som har helse til å stå på døgnet rundt, reise og farte uten omtrent å kollapse av utmattelse etterpå! Jaja, sånn er det bare, og det har jeg jo for så vidt innfunnet meg med, men i perioder med mye farting, blir det så jeg tenker litt mer over det...

Utpå dagen ble det en liten tur rundt elva for meg og Brutus i regnværet. I dag fikk han gå løs, for jeg syns jeg må vise at jeg stoler på han av og til også! Og han er flink til å komme når jeg kaller han inn. Da vi henta hundene hos Roy om søndagskvelden, så slapp vi han  bare ut av bilen, som vanlig. Det vi ikke så, var at det sto en hund bundet utenfor hos naboen. Men Brutus så det, og det var svisj, rett nedover før vi fikk sukk for oss. Jeg trodde kanskje det ville bli baluba, og at vi skulle få slite for å få tak i han da. Men under over alle under, han kom på første innkalling! Det er nok noe mellom ørene på gutten, likevel! Da ble det griseøre, altså, det fortjente han da?

Jeg ser fram til at Pepsi skal bli stor nok til å bli med på noen skikkelige turer, for det er medisin for kropp og sjel! Vi veide henne forresten i går. Nå er hun 4 måneder, og vekta stoppet på 25,8 kilo. Og hun er ikke tjukk, men veldig stor. Vi glemmer jo nesten at hun bare er en baby! Jeg skal prøve å få tatt noen bilder av henne nå. Hun står ikke i ro så lenge av gangen, skjønner dere...!

TIRSDAG 2. JUNI

I pinsehelga var vi på Frøya og feiret Sunnivas barnedåp.

Her er noen bilder fra dagen

TUSEN TAKK TIL KRISTIAN OG ROY, SOM VAR "HUNDEVAKT" FOR OSS MENS VI VAR PÅ FRØYA!

(Etter sigende hadde alt gått greit, og englebarna hadde visst oppført seg bra)!