SEPTEMBER 2008

"Når en står på kanten av stupet, er det plutselig uvisst om ethvert såkalt fremskritt nødvendigvis er av det gode".

Else Michelet

27. SEPTEMBER

Vi sonderer terrenget...

På grunn av jakta er det litt begrenset med turmuligheter for tida. I forbindelse med at Trøndelagsavdelingen kommer hit om 14 dager, sonderer vi terrenget litt. I dag har vi vært på "Søysetstranda", ca. 1/2 times gange fra oss. I og med at vi har kommet så langt utpå høsten, så er det jo ikke sikkert at værgudene er på vår side. Men jeg håper virkelig at det i det minste blir oppholdsvær! Nede på stranda her er det mulig å sitte under tak hvis det regner. Her er det bord og benker, griller og til og med WC. Fritt og fint, og helt nede i sjøkanten. Vi har da noen plasser og velge i, men vi får se an været, så bestemmer vi oss når dagen kommer!

Tak over hodet, griller, benker og bord og do hvis noen blir trengende!

Ferja mellom Kvanne og Røkkum.

Brutus syntes det var fint her!

En gråværsdag!

Sopp - denne er vel ikke å anbefale til mat!

Sofagrisene slapper av etter turen!

25. SEPTEMBER

"Jakten på kjærlighjeten"?

Brutus har hatt besøk av sitt hjertes utkårede, Vicky! Hun og Odd reiste hjem i dag. Vicky var helt nedsikla og sikkert ganske utslitt etter den heftige kurtisen fra Brutus! I dag tar vi oss inn litt, sitter bare og later oss og ser på TV! På "Dyrisk" i kveld var det faktisk en Berner med denne gangen!

Det er fortsatt varmt og nydelig høstvær. Og for hver godværsdag som går, kortes vinteren ned. Nå er det faktisk bare 3 mnd til jul! Jeg har lest de første julebord-annonsene i enkelte aviser! Litt drøyt og i tidligste laget, spør du meg! Jeg henger ikke med på den galskapen som rår i forbindelse med jula! Det har tatt helt av, og vi prøver å holde oss på et nivå som passer for oss, men ikke for handelsstanden, kanskje! Men nok om det, vinteren kommer tidsnok, enn så lenge er det "sommer"! Og snart er det helg igjen! 

    

21. SEPTEMBER

Denne helga har vi hatt besøk av Lisbeth, Thomas, Erica Louise og Corona. Vi har kosa oss i finværet, spist god mat og vært på en lang, fin søndagstur langs elva Søya. I dag har det faktisk vært over 20 grader og skikkelig sommer! Brutus har nå blitt så rolig og grei at han og Corona har vært løse sammen hele helga, på tross av størrelsesforskjellen. Det har gått så fint! Så nå slipper vi å ha dem i bånd hele tida, herlig at de kan springe løse sammen! Erica Louise er absolutt en hundevenn! Hun vil så gjerne leie dem i bånd, og det må hun jo få lov til! Bildene under tok jeg i hagen i går! Bilder fra dagens tur langs elva finner du her.

Erica er 20 mnd. gammel, og allerede en habil "handler"!

"Kom da, Brutus"!

"Gå pent"!

Corona, Erica og Brutus poserer for fotografen!

En stor og en liten sofa-gris!

19. SEPTEMBER

Litt filosofisk i dag?

Da kan du jo lese Jens Bjørneboes 10 bud:

Det første bud er ganske lett.
De som er flest har alltid rett.

Og tviler du, så hold deg taus
til du ser hvem som får applaus.

 

Tenk alltid på hva folk vil si.
Og ta den sterkestes parti.

Tenk nøye ut hva du bør mene.
Det kan bli dyrt å stå alene.

Følg ingen altfor høye krav.
Men si, hva du har fordel av.

Si alle hva de gjerne hører.
Gå stille gjennom alle dører.
(For sannhet bringer sorg og nød,
mens daglig løgn gir daglig brød.)

Gå aldri oppreist. Snik deg frem.
Og gjør deg varm i alle hjem.

Husk: Ingen mann kan roses nok.
Slik bygger man en venneflokk.
(Og i et brødre-paradis
har du den beste livspolis.)

Av sladder husker du hvert ord
til bruk i neste sjefskontor.
(Men ingen taktfull sjel forteller
et ord til han som ryktet gjelder.)

Hvis siste bud blir respektert,
da er din fremtid garantert!
Følg dristig med i kamp mot troll,
men vis fornuftig måtehold!
Skrid tappert frem i livets strid,
én time forut for din tid.

 

16. SEPTEMBER

Det er ikke mye som minner om høst og vinter enda, men det kommer vel tidsnok! I dag har vi gått "elve-promenaden" i sol og 17-18 grader. Men vi har nå uansett fått vinterveden i hus. Tørr og fin bjørkeved, så nå gleder jeg meg til å fyre i peisen! Med den sommeren vi har hatt/har i år, går jeg vinteren i møte på en helt annen måte enn de par foregående år! Jeg liker nemlig vinteren også, jeg, hvis det er skikkelig vinter, og ikke bare regn og slaps! Og jeg tror det er store sjanser for at det blir både snø og kuldegrader her. Selv om jeg nå er klar til Kong Vinter gjør sin entrè, håper jeg selvsagt på en lang, varm og fin høst!

Vinterveden er i hus!

Prøve-fyring!

-og takk til Sissel for de fine Berner-tøflene, nå holder jeg føttene gode og varme!

15. SEPTEMBER

I går var vi på søndagstur i Eggkleiva sammen med avd. Trøndelag. Med Anne Sofie som "guide" hadde vi en trivelig dag i fint høstvær, sammen med mange 2- og 4-bente! Det begynner å bli så mange bilder på de forskjellige sidene mine, så jeg må ta meg sammen for å få laget noen nye mapper snart. Jeg skal skille tur- og utstillingsbilder blant annet. Men det er mye arbeid, så foreløbig blir det et slide-show fra gårsdagens tur:

13. SEPTEMBER

I hvilemodus...

Det er lenge siden vi har vært så rolige som i dag! Det eneste vi har foretatt oss, er en liten "by-vandring" med Brutus! Så her er vi virkelig i hvile-modus! God mat, TV-titting og ellers ingen verdens ting! Men i morgen tidlig pakker vi sekken og kjører til Eggkleiva for å være med på Berner-tur i regi av avd. Trøndelag. Så i morgen kveld blir det nok lagt ut noen tur-bilder, tenker jeg!

Kullet til Cizzi er nesten ferdig røntget, 7 av 8 har fått svar på HD og AA-bildene. Den 8. er jeg usikker på om vil bli røntget i det hele tatt. Vi fikk altså den eneste valpen i kullet som har HD... Alle de andre 6 er fri (A) foran og bak!  Litt surt for oss, men selvfølgelig flott for de andre og for oppdretter. Vi gratulerer Madde med et fint kull!

Nå skal jeg innta horisontalen på sofa`n, Arnstein og Brutus har allerede flata ut!

12. SEPTEMBER

Kontakt er viktig, eller...?

Jeg vil påstå at vi har prøvd så godt vi har kunnet å holde kontakt med alle som har kjøpt valp av oss. Vi har ringt, sendt mailer og brev, tekstmeldinger, bursdagshilsener og julekort til samtlige år etter år. Men jeg må få lov til å si at ikke alle er like flinke til å holde kontakt... Noen har vi fått nære forhold til, og har til og med kontakt, selv etter at hundene er døde. Men mange hører vi dessverre aldri noe i fra. Og etter så mange år og så mange forsøk, blir det til at man gir opp til slutt. Det skulle vel ikke være så vanskelig å sende en kort beskjed på telefon eller mail, bare sånn at vi vet om hunden lever, i det minste! Spesielt èn av valpene er et mysterium. Vi hørte ikke mer fra dem etter at de kjørte avsted med han i bilen, 8 uker gammel... Vi har prøvd alt, og fått mange tips også, men ikke noe som har ført til at vi har funnet han igjen! Selv tror jeg at han ble avlivet eller solgt ganske tidlig, helst det første, kanskje... At det går an å bomme slik! Hun som kjøpte han var verdens triveligste menneske og det var ikke måte på hvor fint han skulle få det. Og kontakten skulle selvsagt opprettholdes. Men både hun, familien og hunden er som sunket i jorden! Og jeg tenker ofte på hva som skjedde med han og om han er i live enda. Mange ganger får oppdretter skylda for å ikke følge opp eller vise liten interesse for valpene han/hun har levert. Selv om det nok stemmer i enkelte tilfeller, så tror jeg de aller fleste Berner-oppdrettere ønsker å ha kontakt med sine valper/valpekjøpere! Kanskje vi en dag finner ut hva som skjedde med Bianco?                                     

For undrenes tid er slettes ikke over: Av og til blir man overrasket, og det til gangs! Denne gangen var det et innlegg i gjesteboka som både overrasket og gledet meg! Det var fra Senka med eier, som bor/bodde i Gudbrandsdalen. Om de gjør det enda, vet jeg ikke, for dette er nemlig det første livstegnet på mange år! I november 1999 var vi i Vikingskipet og stilte ut Casper, som nettopp hadde fylt 2 år, derfor husker jeg det så godt. På hjemveien var vi nemlig innom Senka med familie på besøk. Hun hadde det fint som gårdshund, og kunne vise oss mange triks, som datteren i huset hadde lært henne, og alt var bare fryd og gammen! Siden den gang har vi ikke hørt noe fra dem, og vi regnet naturlig nok med at Senka ikke levde lenger. Det gjør hun altså, og 11 år må sies å være en respektabel alder for en Berner!    

11. SEPTEMBER

Dørstokk-mila...

Det var hardt å komme seg over dørstokken i dag! Nå er det en stund siden vi har gått så langt og så bratt, men i dag gikk vi til Grytskogsetra atter en gang. Det ble varmt på ryggen oppover bakkene, men vi kom da fram i dag også, og brukte omtrent like lang tid som vi har gjort tidligere. Det føltes som om det gikk mye tregere, men det var vel fordi sola varmet og svetten silte! Det er ikke mye som minner om høst enda, bortsett fra at bladene på trærne begynner å bli gule. Sopp er det også mye av, og det er godt, men jeg tør ikke plukke dem, eller spise dem, rettere sagt. (Jeg måtte le av Kikki i helga, hun fortalte at hun plukket sopp uten briller, men det var ikke så farlig, for da de kom hjem så var Roy prøve-smaker! Og så vidt jeg vet, er det bare bra med han enda!)                 På nedturen oppdaga vi at vi hadde glemt båndet til Brutus, så han og Arnstein fikk en tur til! De måtte snu og gå opp igjen, mens jeg fortsatte å gå nedover. På veien møtte jeg en kar med proff fotoutstyr på ryggen, som peste seg oppover bakkene! Han var ute for å fotografere hjorten! Jeg fortalte han at han snart kom til å møte en løs hund, som sikkert kom til å bjeffe på han! Men at han var snill og ikke noe å være redd for! Nei, han var vant til hunder, sa han, så da så.... 10 minutter etterpå hørte jeg Brutus skjelte i det fjerne! Men det ble med 2-3 bjeff, så var det greit. Vi treffer sjelden noen der, så tenk så fint at jeg fikk sagt i fra på forhånd! En bjeffende Berner kan jo skremme vettet av noen og en hver, hvis den kommer uventet på noen oppi skogen! Men alt gikk altså bra! Ellers er det nesten ikke et bjeff å høre fra Brutus på hjemmebane lenger. Han varsler når det kommer folk opp i gården, og når han møter andre hunder, men ellers er det behagelig stille.  Jeg tror han trives med tilværelsen her!

Brutus med ørene til værs!

Måtte bare teste fotoapparatet litt, og ta nær-bilder,

de ble ganske skarpe og fine, selv etter at jeg forminsket dem.

Berner-snute!

Sommeren er ikke helt over...

10. SEPTEMBER

"Burre" i aksjon!

                                                                                                       

Støvsuger`n min, "Burre" har fått kjørt seg i dag. Og jeg har vært huslig! Men som jeg har sagt før, "Burre" begynner å dra på åra og har blitt litt sliten! Det har gått masse Berner-hår gjennom han i årenes løp. Så han blir nok byttet ut med en sprekere modell snart! Og Burre blir degradert til bil-støvsuger! Nå tror jeg faktisk det synger på siste verset med røytinga for denne gang, og takk for det!

Her er det fortsatt sol og sommer, i dag er det over 20 grader, og vi har klippet plena igjen. Den vokser og gror, og enda må vi nok fram med plenklipperen flere ganger. I går gikk vi "elve-promenaden", og det blir vel noen turer der i løpet av høsten. Her har nemlig hjortejakta begynt, og jeg vil ikke bli skutt, heller! Den foregår heldig vis på bestemte tider av døgnet, men den varer lenge - helt til lille julaften, faktisk. I følge naboen her, så kan vi enda føle oss trygge en 14 dagers tid, for han hadde ikke begynt jakta enda. Det er flott å være på talefot med naboene, gitt! Neste måned har vi tenkt å invitere Trøndelagsavdelingen hit på en søndagstur, og vi har sagt fra til naboen (hjortejegeren) om det. Det var helt i orden å bruke marka, og han gledet seg til å se så mange Bernere på èn gang! Du snakker om trivelige naboer!

Nå skal jeg bevilge meg en pause i sola. Sette meg på trappa en stund og drikke kaffe, og så skal jeg steke pannekaker. Og det blir middagen i dag, med blåbær og bacon til! Da blir det nok en smaksprøve på Brutus også, tenker jeg! Jeg regner med at pannekaker går ned selv uten at de blir servert i plastkopp!

 

6. SEPTEMBER

Da var Steinkjer-utstillinga over. Vi kjørte hjemmefra på fredag, og overnatta hos svigerfar Odd på Verdal, så vi skulle slippe å stå opp så grytidlig. Vi skulle liksom få så mye bedre tid om morgenen da. Likevel greide vi å komme hesblesende i siste liten klokka ti på 9 i morrest! Puh... da blir jeg stressa! Vi pleier alltid å være ute i god tid, så dette tror jeg ble første og siste gang vi er så trege! Vi er strålende fornøyd med resultatet, vi stilte tross alt en nakenmodell! Men Cizzi vant juniorklassen med HP, og det trodde vi ikke på forhånd! Lurer på om utstillingsfeberen begynner å gjøre seg gjeldende igjen, gitt! Men nå tar vi pause frem til Orklahallen i november. Ellers er det artig å ha Cizzi her igjen, det er helt rart med bare en hund! Vi får se hva som kommer til å skje utover vinteren... Brutus setter også stor pris på selskap, og inviterer stadig vekk til lek og spillopper!

Flere bilder fra Steinkjer-utstillinga kan ses her.

Fin rosett æ, ja!

Radar-paret!

3. SEPTEMBER

Uff, som jeg har rota med denne månedens side! Jeg la inn både bilder og tekst fra Hundefestivalen, plutselig var det ikke der lenger, og jeg satt en hel dag for å forsøke å rette det opp. Det endte med at jeg måtte lage en helt ny index og starte helt på nytt. Så det ble et slide-show (det var dårlig norsk!) fra Hundefestivalen i stedet. Like greit, det tar mindre plass og flere bilder kan settes inn.

I morgen henter vi Cizzi for å bade, klippe og føhne det som er igjen av pels på damen! Etter som jeg forstår, er det ikke mye å skryte av, men vi tar med oss utstillinga på Steinkjer likevel. Jeg ser jo flere som stiller i bikini for tiden, så vi tar sjansen! Veien mellom oss og Sunndalsøra er fortsatt stengt pga raset i Oppdølstranda, men 3 ganger daglig slippes trafikken gjennom i kolonne. Kikki skulle den veien likevel, så vi henter Cizzi på ferjeleiet på den andre sida av fjorden. Det tar ikke lang tid, det. Vi kjører til Verdal på fredag og overnatter hos svigerfar, så slipper vi å stå opp så grytidlig. Fra Verdal kjører vi til Steinkjer på en halv times tid!

I går var vi på trening med Brutus. Vi trente på å passere andre hunder, hilsing, først mellom eierne, og så hunden, som skulle sitte pent ved eiers side mens de tobente slo av en prat. Det gikk helt fint, men han trekker seg unna enkelte personer. Noen blir godtatt med en gang, og barn er toppen! Det rare er at han trekker seg mer når jeg går med han, og særlig hvis det er damer som vil hilse på han. Han er veldig opphengt i Arnstein, så jeg skal prøve å ta han med meg alene noen ganger, så får vi se om det blir bedre da. Han er som jeg har sagt før, en spesiell herremann med en spesiell plass i mitt hjerte! Etter treninga gikk noen av oss bort til en annen plass og hundene fikk springe løse. Du verden, for et tempo! Brutus var i himmelen - han fikk nemlig treffe likesinnede, nemlig to damer (en hvit Boxer og en Labradoodle) på henholdsvis 5 mnd og 1 år. Helt på hans eget nivå! Han er fortsatt som en stor og klønete valp, kanskje han blir voksen om et par år? 

Hundefestivalen 2008:

 

Tro det eller ei - nå har også vi utstillingstelt!

Brutus i sitt ess!