|
 |
Starter denne måneden med
et lite sitat:
"Tålmodighet er det
beste middelet mot ethvert problem".
|
26. AUGUST - TUR TIL ORKANGER
Vi har vært en tur på Orkanger
for å kjøpe noen småting til huset, men kom hjem med helt andre ting enn det
vi egentlig skulle ha! Ikke noe uvanlig i det! Lisbeth og Erica var også
med, og vi starta med å gå på kafè, noe som definitivt ikke er dagligdags
for vår del! Vi sitter jo helst uti skauen med matpakka vår, vi... Men
trivelig var det! På Jysk kunne jeg ikke dy meg, men måtte kjøpe denne
hunden til Erica. Han hadde regntøy og paraply, og når du trykket på den ene
labben, så sang han "singing in the rain", og trampet takten med det ene
benet. Jeg bare MÅTTE ha den! Og det vekket oppmerksomhet når Lisbeth kom
trillende med barnevogna med Erica og en syngende hund! Tenker de skal bli
lei av den melodien etter hvert! Vi kommer snart med ekstra batterier, så vi
er sikre på at han ikke mister sangstemmen!
Erica Louise var svært fornøyd
med denne!
24. AUGUST - NOK EN HELG ER OVER...
Søndag igjen... I dag har vi
vært i Trondheim og handlet høstblomster på Plantasjen! Kjekt med
søndagsåpne butikker og blomster til halve prisen av hva vi må gi her!
Etterpå var vi hos Lisbeth og Thomas og spiste spagetti i "nyhuset". Der
begynner de å komme i orden nå, og det blir så fint! Christin, Vegard og
Emilie var også på besøk, og det ble kveld før vi kom hjem. Det er ikke så
mye å skrive om for tida, dagene går som vanlig. Vi har fortsatt sommer og
sol, men det er vel ikke lenge før høsten banker på døra...
Neste helg skal vi til Støren
på Trondheim Hundefestival, men bare som tilskuere. Vi tenkte egentlig å
stille ut Daisy, men hun er helt
nedrøyta, så vi står over! Men vi har meldt Cizzi på til Steinkjer
helga etter da, så får det gå som det går, selv om også hun er i bikini!
Gratulerer forresten til
Marianne og Torbjørn fra Lensvika med Egon, som fikk CERT og ble BIR og BIG 2 i
Mosjøen i dag!
To fine blomster med samme
navn: Erica !
Om kvelden så vi på nyhetene
at det hadde gått et ras i Oppdølstranda. Dette er ikke langt fra oss. Her
kjører vi når vi skal til Sunndalsøra, på besøk både til Ellen-Jorid og til
Cizzi m/fam. To personer ble skadd i raset, den ene visstnok alvorlig. Vi
har kjørt der mange ganger, og jeg syns det har vært litt nifst, men kan jo
ikke tro at en skal komme borti noe sånt. Kanskje noen våkner nå da, så
strekningen blir sikret for alle de som bruker veien daglig...
20. AUGUST - PÅ FJELLTUR!
Vi våknet til flott tur-vær,
18 grader og delvis skyet. I dag har vi virkelig fått strekt på musklene og
svettet ut! Vi har nemlig strevet oss opp til fjellet Strengen som ligger her i
Surnadal, 924 m.o.h. Vi ser fjellet hjemmefra og har snakket lenge om å
prøve oss på en tur til toppen. Og i dag gjorde vi alvor av det. Puh...det
var nok litt tyngre enn vi hadde trodd på forhånd, men opp kom vi! Utsikten
var flott, været var upåklagelig og vi nådde toppen, som var målet! På
toppen var det lagt ut tur-bok, hvor vi skrev oss inn. Der kom det fram at
noen er der mer enn andre. Rekorden hadde en dame fra Kvanne, som hadde vært
der hele 80 ganger hittil i år! Hun er nok sprek! Det var merket løype helt
til topps, og på noen steder var det satt opp fine steinbord og -benker,
hvor vi inntok kaffe og matpakke. Klare, rene bekker rant nedover
fjellsidene, så Brutus slukket tørsten både her og der. Han viser tydelig at
han er i form, hoppet og sprang helt ubesværet hele veien, uten tegn på å
være sliten! Spreking, med andre ord! Ett sted måtte vi ta på han bånd, det
var da vi møtte noen sauer underveis. Han ble litt for ivrig da, gitt! Dette
ble rene tindebestigningen, i forhold til Frøya der vi bodde før, der en
ikke finner topper over 100 meter! Og for kondisen gjør det underverker for
oss alle! Noen bilder fra dagens tur:
Brutus på tur mot toppen!
Vi nærmer oss målet!
Nesten oppe!
Helt oppe på 924 m.o.h.
Meisingset i bakgrunnen.
Utsikt!
Kvanne sett fra Strengen.
Utsikt med Innerdalstårnet i bakgrunnen.
18. AUGUST: VERDEN GÅR FRAMOVER!
Ja, da har også vi kjøpt oss
utstillingstelt! For bare 1/2 år siden, så var det noe jeg ikke hadde bruk
for, og det skulle i hvertfall ikke jeg ha! Sånt syntes jeg var helt
unødvendig! Men etter å ha vært på Oppdal og fikk sitte i teltet til Anne
Sofie mens det regnet, så fikk pipen en annen lyd! Nå er teltet bestilt, og
jeg har innsett at det faktisk er en kjekk ting å ha! Dette er meg i et
nøtteskall - alt som er nytt, "det er fali, det", og det kommer ikke på tale
å kjøpe noe sånt! Jeg skulle ikke ha oppvaskmaskin, heller jeg. Den dagen
jeg ikke greide å ta oppvasken, skulle jeg flytte på hjem! Men du verden,
hva skulle jeg gjort uten den? Likedan var det med mobiltelefon, mikrobølgeovn og
for ikke å snakke om PC! Da jeg møtte Arnstein, hadde jeg omtrent ikke sett
en PC, og ble nesten sur da han kom drassende med den da vi flytta sammen!
I dag er PC`n for det meste okkupert av meg, og det er forferdelig vanskelig
å klare seg uten! Og så flatskjerm da! Og hundeføhner... Nei å nei, det var bortkasta penger! Nå er både TV og
PC-skjerm flate, og føhner`n durer omtrent daglig! Joda, verden går
framover! Jeg tror
jeg kan sammenligne meg litt med Ludvig, bortsett fra at jeg ikke har
høysnue!
|
 |
"Ludvig er et B-menneske med
utpreget høysnue, og tydelig angst for gjennomgripende forandringer. Ludvig er
personlig pessimist, saktmodig og trives best i utkantstrøk".
|
PÅ TUR TIL FRØYA 16. OG 17. AUGUST
Så har vi hatt ei helg på
Frøya sammen med Christin, Vegard og Emilie, som har flytta inn i "ny-huset"
sitt i Gurvikdalen! Der blir det nok fint å bo, med mye større plass enn de
hadde før, og det trengs jo nå når det blir familieforøkelse! Lørdag var vi
spreke og gikk oss en tur på Nesset, hvor vi har vært mange ganger før! Sola
skinte og Frøya viste seg fra sin beste side, med sol og godt, varmt vær!
Neste gang har Vegard lovet oss fisketur med båt på fjorden, det gleder vi
oss til! Kanskje det blir et godt fiske-måltid?
Sprekinger på tur!
Emilie trivdes godt i
bæremeisen sin.
Vegard har skjulte talenter!
Emilie og mamma koser seg i
sola.
Her er det visst flere som
koser seg!
Brutus og Emilie.
15. AUGUST
I dag tok vi nok en tur til
skogs og gikk de bratte bakkene opp til Grytskogsetra. Det er varmt og fint
oppholdsvær og vi var ute i bortimot 4 timer. Vi blir jammen meg spreke,
gitt! Kondisen er oppadstigende! Hver gang vi går disse turene, tenker jeg
på hvor mye jeg har savnet akkurat dette... Jeg kunne ha sittet i timevis
oppe i skogen og bare slappa av og nytt det! Litt blåbær ble det også med
hjem, og Brutus
er faktisk en habil blåbærplukker, han! Det oppdaga vi i dag. Han var veldig
ivrig på å få tak i bærene, og gomlet i seg! De smakte visst godt, og han
gikk nesten i veien for å få tak i dem! Han overrasker stadig! På kvelden
var han ganske så utslitt, men spiser fremdeles alle måltider av sin fine blå
plastkopp! Ja, det blir faktisk både 2 og 3 måltider om dagen - det er helt
utrolig!
Blåbær er sunt!
Vi har ellers gått mange kvelder langs elva i
det siste. Det er en fin tur, men sist vi gikk den runden, var elva så stor
og strømmen såpass sterk at vi holdt Brutus i bånd på det meste av turen. Han
har nemlig blitt veeeldig glad i å bade, og går for tiden under tilnavnet "Elvegris"
! Det er ikke måte på hvor ivrig han er på å komme seg ut i elva! Vi får
prøve å holde han inne på tørt land ei stund, så Exspot`n holder seg i noen
uker! Ivrig er han også når hjorten dukker opp i bakken ovenfor huset! Han
bjeffer ikke, ligger bare stille på plena og ser på dem. Men jeg tipper han
hadde satt opp farten hvis vi hadde åpnet grinda! Han er nemlig hjortejeger
også og har bak seg flere forsøk på å nå dem igjen! Men nei, der er han nok
litt for optimistisk! En hare som hoppet over veien forrige kvelden vekket
også til live jaktinstinktet. Like optimistisk da også, men han greide
selvfølgelig ikke å komme i nærheten av haren engang! Kyr, derimot, bryr han
seg ikke om i det hele tatt. Dem kikker han bare så vidt på. De er vel for
kjedelige, for Brutus er en herre med futt og fart, så noe så treeegt som
kyr er ikke noe moro!
Kveldens utskeielse inntas med god
samvittighet etter dagens tur!
13. AUGUST
MIMRE-MIMRE...
Det har vært dagen for tilbakeblikk og vi har
mimret om årene som har gått med Berner Sennen... Under en liten opprydding
i skapene, fant vi esken med Casper sine premier! (Skoghus Casper Casanova - 1997-2005). Noen hunder er
vanskeligere å glemme enn andre, og han er en av dem. Da han døde av
lungekreft 7 1/2 år gammel, trodde jeg ikke jeg skulle komme over det noen
gang! Han var snill som et lam, ikke så store karen, han hadde en match-vekt
på 50 kilo, men det måtte være noe
med ham som dommerne likte, for det vanket da noen premier. Og han fikk
aldri en blå sløyfe, selv om vi aldri stilte for samme dommer på de
utstillingene vi var på. Vi prøvde nok ikke så hardt å få stor-cert på han,
vi var vel på 1eller 2 Kennelutstillinger da han var junior, men det ble med det.
I dag, når hannene har blitt så
svære, hadde han vel ikke nådd opp. Men minnene er med oss, og moro var det...
12. AUGUST
LEGE-BESØK OG EN LITEN EPISTEL OM MATSKÅLER!
Da er legebesøket unnagjort,
og jeg ble som jeg tenkte, satt på penicillinkur i 14 dager, 4 tabletter
daglig. På apoteket kunne de fortelle at det var mange, mange tilfeller av
flåttbitt på disse trakter... Til og med på vinteren i fjor hadde en kunde
blitt bitt. Milde vintere, masse skog og mye hjort er nok noe av årsaken.
Heretter kommer jeg til å gå nøye over hår, kropp og klær etter turer i skog
og mark! Vi skal bade Brutus i dag, siste rest av pelsen forsvinner da,
håper jeg, og da regner jeg med at røytinga er over for denne gang. Ny runde med exspot
blir det også etter at han er fønet tørr. Så da har vi sikret oss som best
vi kan, og er klare for nye turer!
Brutus ja, han er nå en
spesiell herremann! Vi har jo slitt veldig med å få han til å spise
ordentlig uten å lykkes noe særlig uansett hva vi har gjort! Så kom vi til å
tenke på noe som Marianne og Torbjørn fra Lensvika sa da vi var på
Vestnes-utstillingen. De fortalte nemlig at Egon verken spiste eller drakk
av stålkopp... Jaja, hvorfor ikke prøve, tenkte vi. Fant frem en blå Labb-kopp
i plast og fylte på med mat. Det gikk rett ned, alt på en gang! Så tenkte vi
at dette måtte da være tilfeldigheter... Men siden første forsøk har alle
måltider gått ned, og vi tror ikke det bare var flaks lenger. Heretter
bruker vi altså blå
plastkopp fra Felleskjøpet til lille, raringen Brutus - han skal få det som han
vil!
11. AUGUST
SOMMER OG SOL....OG FLÅTT!
Jeg skal innrømme at jeg aldri
har vært spesielt redd for flåtten, selv om vi selvsagt passer på hundene,
bruker flåttmiddel og sjekker pelsen nøye, osv. Men nå begynner jeg å bli
engstelig, for her er det ganske mange av disse krapylene! Selv skal jeg til
legen i morgen for å ta blodprøver etter flåttbitt... Først fikk jeg et på
magen, merket ikke at den beit engang. Men oppdaget etter noen dager et rødt
merke, og det skal visst være tegn på infeksjon... Så legen skulle ta
blodprøver og avgjøre om jeg må settes på penicillinkur. Ikke nok med det. I
går satt jeg på plena, iført T-skjorte og joggebukse (men barfot) og kammet
Brutus. Fant ikke noe flått på han, men da jeg kom inn, kjente jeg et stikk
på låret, og jaggu var det en bitte liten flått. Jeg fikk jo tatt den før
den beit seg fast, men likevel! Det er jo et mysterium hvordan den kom seg
dit da... Den måtte jo ha funnet veien opp gjennom buksebeinet! Den levde i
beste velgående da jeg fikk kloa i den, så den ble kremert rimelig fort!
Uff, dette er skummelt.
Så til noe litt hyggeligere: Gratulerer til
Anita og Egil på Skogn, som
fikk sitt første barnebarn i dag! Ei stor og fin jente!
9. AUGUST
I dag regner det på Kvanne.
Det har vært en fin sommer, og den siste tida har vi for det meste gått
langs elva, eller daffet i sola, badet og hatt late dager. I dag tok vi på
oss turskoene og gikk til Grytskogsetra igjen. Det duskregnet, og det er
behagelig å gå i sånt vær. Brutus satte helt tydelig pris på en skikkelig
skogtur igjen! Vi går selvfølgelig og prater mye om den siste tidens
røntgenresultater, og om hvor uheldige det egentlig går an å bli! Nå er 6 av
Cizzis 8 søsken røntget, alle unntatt Cizzi er HD-fri! Når det gjelder Daisy,
så var jo hun enebarn, og vi har liksom ikke flere å velge i fra hennes
kull! Og selvsagt fikk hun HD... Noen ganger er det vanskelig å holde motet
oppe, det skal innrømmes. Men vi gir oss ikke så lett! Nå har vi meldt på
til noen utstillinger igjen, Trondheim Hundefestival og Steinkjer, blant
annet. Så får vi se om det går bedre, da... En gang må jo lykken snu for vår
del også? Nå ønsker vi oss en hund til, ikke en fòrhund, men en
som skal bo hos oss! Nå ligger forholdene til rette, og det er godt å kunne
senke skuldrene, trives og slappe av! Vi får se hva som skjer....
*
*
*
*
*
*
7. AUGUST
NYTT RØNTGENRESULTAT OG NY NED-TUR:
Vi har røntget Daisy på nytt, men resultatet
ble dessverre det samme - HD C.... Vi har visst brukt opp flaksen vår for
lenge siden, vi! Daisy har et godt liv hos sine fòrverter, vi
får trøste oss med det. Det er tross alt det viktigste, til syvende og sist!
Men det må være lov å si at surt er det! Nå har vi 2 tisper, begge er snille
og fine og elskelige hunder, men begge har altså HD...
Denne gangen hadde vi et lite
håp, faktisk. Dyrlegen mente allerede ved første forsøk at Daisy kom til å
få en B. Da likevel C`en kom, ble vi enige med ham om å vente 1/2 års tid,
holde henne slank og i form, og så røntge på nytt. Og denne gangen var han
faktisk enda sikrere. Han kunne ikke forstå at dette skulle bli
annet enn en B. Så håpet brast altså ikke før jeg sjekka Dog Web i morrest!Jaja,
da er det bare å brette opp ermene atter en gang!
1. AUGUST
